Det er for tiden stor oppmerksomhet om hvor viktig det er med god veiledning når studenter fra helsefag er ute i praksis. Mange mener det bør stilles krav om at praksisveiledere skal ha formell veilederutdanning. Andre frykter de økonomiske og praktiske konsekvensene hvis et stort antall ansatte i helsevesenet plutselig må videreutdanne seg for å kunne veilede.
Enn så lenge er formell kompetanse ikke et krav. Men bioingeniør Ingunn Bjerkvik Stenberg er blant dem som likevel har valgt videreutdanning innen veiledning. Det er bare to og et halvt år siden 26-åringen selv var student ved bioingeniørutdanningen i Oslo. Nå brenner hun for at kommende bioingeniører skal få like meningsfylte møter med arbeidslivet som hun selv opplevde da hun var ute i praksis.
Følte seg velkommen
Interessen hennes ble vakt allerede mens hun selv var student, forteller hun. Stenberg dro hjem til Volda og sykehuset der for å ha sitt aller første praksisopphold. Det ble en svært positiv opplevelse.
- Jeg fikk et godt førsteinntrykk, og vendte tilbake til studiene med følelsen av at dette yrket kan jeg trives med, sier hun.
Hva var det de gjorde i Volda som var så riktig? Jo, da Stenberg møtte opp til sin første dag, følte hun seg umiddelbart velkommen. Sjefen virket godt forberedt og alle kunne navnet hennes. Hun gikk prøverunder med en bioingeniør som opptrådte rolig og passet på å gi gode og konstruktive tilbakemeldinger. Det var stort rom for å spørre om ting, og siden hun var på et lite laboratorium fikk hun være med på mange forskjellige arbeidsoppgaver.
Stenberg har gode erfaringer også fra andre praksisperioder. Faktisk jobber hun i dag på et laboratorium hvor hun selv hadde praksis – farmakologiseksjonen på Rikshospitalet.
Men hun ble som student raskt klar over at ikke alle medstudenter opplevde praksis på samme måte som henne.
- Noen ble satt til å gjøre akkurat de samme arbeidsoppgavene hele tiden. Enkelte opplevde også å ikke bli omtalt med navn, men kun som «studenten», forteller hun.
Nyttig kunnskap
Stenberg er nå halvveis i et studium i tverrprofesjonell veiledning. Hun tar 15 studiepoeng i høst og 15 i vårsemesteret. Arbeidsgiver har innvilget permisjon med lønn for at hun skal kunne dra på undervisningssamlinger ved NTNU i Ålesund.
Hvordan man kommuniserer i veiledningssituasjoner er et sentralt tema i utdanningen. En øvelse som Stenberg synes har vært både krevende og nyttig, er videoanalyse av henne selv som veileder.
- Alle grudde seg litt til å bli filmet mens de spilte ut en veiledningssituasjon. Men det var egentlig greit. Ved å se meg selv har jeg lært hvor viktig det er med positive tilbakemeldinger til den som skal veiledes, sier hun.
Stenberg ser for seg at økt veilederkompetanse vil komme til nytte på flere områder. Hun møter studenter som skal ha veiledning både på seksjonen og når hun går prøverunder på sengepostene på Rikshospitalet. Kunnskap om veiledning er også nyttig ved opplæring av nye ansatte.
Relasjonen er alfa og omega
- Hva er det første du tenker på hvis jeg ber deg definere god veiledning?
- Omsorg og respekt er viktige stikkord. Veilederen må være klar over sin makt og ikke misbruke den. Man skal se den andre og møtes som likestilte individer, understreker Stenberg.
- Du nevner relasjoner, men ikke kunnskap. Hvorfor er følelsene så viktige?
- Fordi læring blir vanskelig uten at det først etableres en god relasjon. Studenten må være trygg og ha tillit til veilederen. Derfor er empatisk kommunikasjon viktig. Veilederen må kunne sette seg inn i studentens situasjon.
- Hva synes du er givende ved å være veileder?
- Å få følge studenter og se at de utvikler seg og opplever mestring. Dessuten er det spennende å få spørsmål om alt mulig, gjerne ting jeg ikke har tenkt over selv. Studenter ser sykehushverdagen med nye øyne, det kan man få gode ideer av.
Ja til kompetansekrav
Forslaget om å innføre krav om formell veilederkompetanse får støtte fra Stenberg. Så kan man eventuelt diskutere omfanget den enkelte trenger. Selv tar hun videreutdanning tilsvarende et halvt års fulltidsstudium.
- Behøver alle som skal veilede så omfattende utdanning?
- Jeg mener det i hvert fall bør være noen på hver avdeling som har det.
Bioingeniørenes og sykepleiernes organisasjoner sier ja, de regionale helseforetakene og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter er negative.
Det såkalte Praksisprosjektet, som ble gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i 2014 – 15, munnet blant annet ut i et forslag om krav til formell veilederkompetanse. Forslaget går ut på at det skal forskriftsfestes at praksisveileder skal ha veilederutdanning på minst 10 studiepoeng.
Men departementet inkluderte ikke et slikt krav i den nye «Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger», som ble vedtatt i september 2017. Universitets- og høgskolerådet har imidlertid sendt et forslag om nasjonale retningslinjer for praksisveilederutdanning på høring til et bredt utvalg organisasjoner, utdanningsinstitusjoner og helseforetak. Der blir høringsinstansene blant annet bedt om å si sin mening om forskriftsfesting av krav om ti studiepoeng veilederutdanning.
Skarpt nei fra arbeidsgiver
Helse Sør-Øst mener et slikt krav er både urealistisk og unødvendig, og reagerer i sitt høringssvar på at spørsmålet i det hele tatt blir reist nå, like etter at ny forskrift om felles rammeplan ble vedtatt.
Spekter er også svært negativ til forslaget, og mener det totalt vil utløse et milliardbeløp i kostnader for sykehusene hvis alle som er involvert i veiledning skal ha permisjon for å ta videreutdanning.
Ja fra NITO og sykepleierforbundet
Bioingeniørenes og sykepleiernes arbeidstakerorganisasjoner støtter forskriftsfesting av krav til ti studiepoeng veilederutdanning. Men NITO anerkjenner i sitt høringssvar at det kan være problematisk å gjøre dette til et krav for absolutt alle bioingeniører som er involvert i veiledning av studenter.
Profesjonsrådet for bioingeniørutdanning sier i sin høringsuttalelse at krav om ti studiepoeng veilederkompetanse må være et mål å jobbe mot. Men rådet ser også utfordringer med å gjennomføre et slikt krav uten tap av praksisplasser og problemer med rekruttering av veiledere.
Universitets- og høgskolerådet skal behandle saken om nasjonale retningslinjer for praksisveilederutdanning i løpet av første halvår av 2018.
