RUPPAS lager fagprosedyre om blodkultur

Blodkultur er en viktig analyse som brukes for å diagnostisere en svært alvorlig sykdom. Det er en av grunnene til at RUPPAS nå lager fagprosedyre for blodkultur. Foto Annette Larsen.

Aktuelt

RUPPAS lager fagprosedyre om blodkultur

Det er ikke krystallklart hvordan prøvene til blodkultur skal tas. Derfor er RUPPAS, i samarbeid med Helse Førde, i gang med å lage en ny kunnskapsbasert fagprosedyre. 

Publisert

Endret

- Blodkultur er en viktig analyse, ikke minst fordi sepsis er en svært alvorlig sykdom. Og siden sykehusene gjør ting litt forskjellig, er det på sin plass med noen felles regler, sier Helga Aasen Osvoll.

Hun er bioingeniør ved sykehuset i Førde og medlem av BFIs rådgivende utvalg for preanalyse, pasientnær analysering og selvtesting (RUPPAS).

Trenger flere laboratorieprosedyrer

Det er Kunnskapssenteret som administrerer ordningen med kunnskapsbaserte fagprosedyrer og det er på nettsiden deres de publiseres. Av de totalt 165 prosedyrene som hittil er publisert, er det foreløpig bare fire som er laboratorierelaterte.

- RUPPAS ønsker flere fagprosedyrer som handler om bioingeniørfaget, og vi konsentrerer oss om prøvetaking til blodkultur, blant annet fordi det er en tverrfaglig oppgave som involverer både medisinsk biokjemi og mikrobiologi – og både sykepleiere og bioingeniører, sier Osvoll.

Kunnskapssenteret krever at et helseforetak står som ansvarlig for utarbeidelsen fagprosedyren. Helse Førde, ved Helga Aasen Osvoll, har påtatt seg dette ansvaret, men det er RUPPAS som skal gjøre jobben.

Litteraturen skal granskes

- Er det ikke litt spesielt at et rådgivende utvalg i BFI setter i gang et slikt arbeid?

- Det er naturlig at vi er pådrivere til nye fagprosedyrer, men det er muligens litt på siden av mandatet vårt å lage dem. Vi synes imidlertid at det er viktig at RUPPAS blir godt kjent med hvordan fagprosedyrene blir til. Det er derfor vel anvendt tid, mener Osvoll.

Helga Aasen Osvoll skal sammen med resten av RUPPAS og en representant fra RUFMIK, dypdykke i litteraturen og lage fagprosedyre om blodkultur.

Hun forteller at det er selve prøvetakingen som skal vurderes, for eksempel antall stikk og hvor mange ganger stikkstedet skal desinfiseres. Og for å finne svar og komme med anbefalinger, skal litteraturen granskes. Osvoll skal sammen med resten av RUPPAS og en representant for BFIs rådgivende utvalg for mikrobiologi (RUFMIK), dypdykke i artikler og andre dokumenter som handler om blodkultur.

- Vi får kyndig hjelp av både en veileder ved Kunnskapssenteret og en bibliotekar. Det er betryggende.

Fagprosedyrene har tyngde

Planen er at prosedyrene skal være ferdige før neste sommer. Da regner Osvoll med at hun og resten av RUPPAS har samlet så mye erfaring at de kan hjelpe andre i gang med nye prosedyrer.

- Jeg håper det blir flere fagprosedyrer for laboratoriene de nærmeste årene. Jeg fikk nylig e-post om at hele Helse Vest nå har implementert den siste laboratorieprosedyren om sikring av pasientidentitet. Det viser at disse prosedyrene har tyngde, sier hun.

Les også:

BFIs eksperter ble ikke spurt om ny fagprosedyre

Ønsker flere fagprosedyrer fra bioingeniører

Stikkord:

Blodkultur, Fagprosedyrer, Kvalitetsutvikling, Preanalyse, Prøvekvalitet