Partene i arbeidslivet står sammen om frontfagsmodellen, som slår fast at frontfaget skal være en norm for lønnsutviklingen over tid. Men ifølge Holden-utvalget (Holden III) skal det være rom for å gå både opp og ned. Det er Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner (SAN) i Spekter som forhandler på vegne av NITO.
– Det viktigste er at våre medlemmer får reelle forhandlinger, og at arbeidsgiver følger forhandlingsmodellen, med vekt på lokale lønnsforhandlinger. Vi forventer at arbeidsgiver differensierer etter gitte kriterier, sier Asperud.
De forskjellige helseforetakene har ulike prioriteringer. Forhandlingsmodellen er laget slik at man skal ta hensyn til lokale forhold og ulike utfordringer. For eksempel kan det være behov for å rekruttere arbeidstakere med spesiell kompetanse.
Reallønnsnedgang i fjor
SSBs anslag for prisveksten i år er på 2 prosent. Et «fronttak» på 2,4 prosent vil medføre utfordringer.
– Det er et problem at «fronttaket» ligger så tett opptil, og kanskje under anslått prisvekst. Men jeg er alltid optimist. De tillitsvalgte er flinke. De gjør en god jobb og står på for sine medlemmer, selv om det ikke alltid går slik de håper.
I fjor var det reell lønnsnedgang for samtlige arbeidstakere i Norge.
– Da kunne ikke vi forvente at våre grupper skulle komme bedre ut. Under lønnsoppgjøret på vårparten er det alltid vanskelig å spå hvor prisøkningen ender for året, og økningen ble høyere enn vi forutså i 2016, medgir Asperud.
I bioingeniøryrket er det stor overvekt av kvinner. Som i andre kvinnedominerte yrker er det en utfordring å heve lønnsnivået.
– Dette er noe NITO tar på alvor, og jobber med på flere fronter, sier Asperud.
Les også: Disse bioingeniørene har ikke store forventninger til årets lønnsoppgjør
