Den mest åpenbare fordelen er at laboratoriene i Østfold fikk implementert LVMS (LabVantage Medical Suite) noen år før resten av Helse Sør-Øst. Dermed fikk de samordnet de ulike laboratoriedisiplinene og kunne innføre et felles prøvemottak da de flyttet inn i nye lokaler på Kalnes. Ulempen var alle barnesykdommene.
- Det skal ikke stikkes under en stol at det var en del stans og feil i starten. Men det har vi fikset etter hvert. Systemet som nå snart skal tas i bruk ved Oslo universitetssykehus, har atskillig færre feil enn da vi tok det i bruk i mars 2015, forteller Marit Bølviken Mathisen, fagansvarlig bioingeniør ved Seksjon for automasjon – og en av sju superbrukere av det nye laboratoriedatasystemet i Senter for laboratoriemedisin.
Tatt i bruk før flyttingen
Det er nå to og et halvt år siden systemet ble implementert, men det er fem år siden det skulle vært det. Mathisen bærer likevel ikke nag til verken Sykehuspartner eller ledelsen i Helse Sør-Øst.
- Vi var selvsagt litt utålmodige, men det tok den tiden det måtte. Det ble jobbet jevnt og trutt for å bli ferdig i god tid før flyttingen til nytt sykehus på Kalnes. Det var det viktigste for oss.
Og det gikk bra. Bioingeniørene fikk tre kvart år på seg til å få systemet «inn i fingra» før flytting. Dermed hadde de én ting mindre å passe på da de tok det nye sykehuset med flunkende nye maskiner, i bruk.
Stadige forbedringer
Mathisen var superbruker for det gamle laboratoriedatasystemet også. Hun forteller at en av hovedoppgavene har vært å ivareta det som var bra i gammelt system og samtidig tilføre nye, nødvendige funksjoner. Hun bruker 20 prosent av arbeidstida si som superbruker.
Den dagen hun tar imot Bioingeniøren på Kalnes, er hun eneste superbruker på laboratoriesenteret. De andre holder til i Sykehuspartners lokaler i Sarpsborg. Der jobber de med å forbedre systemet, det dukker nemlig stadig opp nye ting som må testes og eventuelt endres. Bioingeniørene melder behov for endring til superbrukerne, som igjen videresender til Sykehuspartner. Og så hender det at Sykehuspartner må kontakte den finske leverandøren Soft Ware Point, for å finne løsningen.
Mange fordeler
Mathisen er klar over at det er en viss skepsis til systemet i Helse Sør-Øst, spesielt hos de som ennå ikke har implementert det. Det synes hun ikke det er noen grunn til.
- Det er mye lettere å administrere LVMS enn de gamle systemene, og det er enkelt å finne tilbake til historikken bak prøvene. Det har også gjort oss i stand til å ha et felles prøvemottak som er bemannet på både dag- og kveldstid. Det har ført til kortere svartid. Siden mange manuelle trinn nå er borte, er også pasientsikkerheten blitt bedre.
Hun tar oss med på prøvemottaket. Det er her alle prøver – både polikliniske og fra inneliggende pasienter - blir tatt imot og registrert. Bioingeniør Therese Worren Larsen sitter ved pc-en med en bunke rekvisisjoner framfor seg. To tredeler av legekontorene i Østfold rekvirerer elektronisk i IHR (Interaktiv Henvisning og Rekvirering), men noe foregår altså fremdeles manuelt.
Larsen måtte igjennom basisopplæring i både patologi og mikrobiologi for å kunne skjøtte jobben på prøvemottaket. Hun forteller om en god del oppstartsproblemer, men at det gikk seg til.
- Vi ga fortløpende beskjed om hva som ikke fungerte – og vi ble hørt.
- Er LVMS en forbedring?
- Ja! Det gamle systemet var svært enkelt. I LVMS kan vi gjøre mye mer. Vi har større søkemuligheter slik at vi kan følge prøven bedre og se hvor langt den er kommet. Vi kan gi bedre service overfor rekvirentene som får raskere svar, det er dessuten mer oversiktlig og det gir bedre prøveflyt, mener hun.
Patologilaboratoriet er á jour
Da Bioingeniøren besøkte det nyåpnede sykehuset på Kalnes i januar 2016, hadde patologilaboratoriet store problemer, med svære bunker ubesvarte prøver. Prøvene kunne bli liggende ubesvart opp mot tre måneder og en av grunnene som ble nevnt var trøbbel med nytt datasystem.
Vi treffer fagansvarlig bioingeniør Marzena Johansson, som sitter bøyd over mikroskopet og et cytologipreparat når vi stikker hodet inn.
- Det var tøffe tak i starten med mye driftsstans, men nå er vi á jour, sier hun.
Johansson nøler likevel når hun blir spurt om det nye systemet er bedre.
- Det gamle var kanskje lettere å bruke, men den store fordelen nå er at prøvemottaket tar imot og registrerer prøvene våre. Det gjør arbeidet vårt lettere og bidrar til raskere prøvesvar.
Kan overvåke «hva som helst»
Vi avslutter runden ved kontorplassen til Synne M. Hegland-Larssen, bioingeniør og rådgiver i senter for laboratoriemedisin. Hun henter ut statistikker fra LVMS og er begeistret for mange nye muligheter. Hun kan for eksempel fordele inntektene fra HELFO helt ned på seksjonsnivå og hun kan følge med på svartiden for alle analyser.
- LVMS er et godt verktøy med stor sporbarhet. Det gir oss dessuten et svært godt grunnlag for å overvåke nærmest hva som helst, sier hun.
Les også:
Ti labdatasystemer forsvinner, ett nytt skal erstatte alle
