FHI kutter kraftig i antall årsverk

- Vi har fått et byråkratstempel, men er i virkeligheten en forsknings- og beredskapsorganisasjon, et komplekst sammensatt faginstitutt, sier NITO-tillitsvalgt Randi Kristiansen.

Aktuelt

FHI kutter kraftig i antall årsverk

De rundt 40 bioingeniørene som er ansatt ved Folkehelseinstituttet (FHI) går usikre tider i møte. I løpet av to år skal instituttet slankes med inntil 150 årsverk.

Publisert

Endret

FHI må i perioden 2017 - 2018 spare inn 90 millioner kroner for å komme i budsjettbalanse, og har allerede nedbemannet med 60 årsverk i form av naturlige avganger som ikke vil bli erstattet.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har gitt pålegg om ytterligere kutt, en prosess som skal gjennomføres med sluttvederlag og eventuelle oppsigelser. Utover våren skal det gjøres en kompetansekartlegging av de ansatte. FHI leverer tjenester til hele samfunnet, ikke minst til kommunehelsetjenesten, og har per i dag noe i underkant av 1000 ansatte.

NITO-tillitsvalgt ved FHI, Randi Kristiansen, forteller at det ennå ikke er vedtatt hvordan årsverkskuttene skal fordeles på instituttets aktiviteter. Hvilke oppgaver instituttet skal prioritere i fremtiden er noe ledelsen nå ser nærmere på, samtidig som det jobbes med en fremtidig bemanningsplan.

Uro blant de ansatte

Antallet årsverk som skal bort ved den enkelte avdeling, er ventet å være klart i begynnelsen av mai. Før den tid skal det avgjøres hvilke oppgaver og funksjoner som skal avvikles. Alle andre aktiviteter skal enten effektiviseres, eller omfanget kan bli redusert. Herunder hører så å si all laboratorievirksomhet.

- Hvilke konsekvenser vil denne nedbemanningsprosessen få for bioingeniørene?

- Det vet vi ikke ennå. Ledelsen har hatt som målsetting å unngå oppsigelser, men det er ikke realistisk. Det er naturlig nok en del uro blant de ansatte på laboratoriene.

Hun understreker at både ledelsen og de tillitsvalgte er opptatt av at prosessen skal være så ryddig som mulig, og at avtaleverket overholdes.

- Det er en krevende situasjon. Vi har fått et byråkratstempel, men er i virkeligheten en forsknings- og beredskapsorganisasjon, et komplekst sammensatt faginstitutt, sier Kristiansen.

Skifter ut maskinparken

Bioingeniørene ved FHI jobber i hovedsak innen området «Smittevern, miljø og helse» som omfatter flere laboratorieavdelinger, blant annet mikrobiologisk beredskap. FHI har også nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi for 30 forskjellige virus og bakterier.

Som et ledd i å effektivisere driften, skal det investeres i ny teknologi, blant annet på laboratoriene. At dette kommer til å berøre mange bioingeniørers hverdag er det ingen tvil om, men hvordan og i hvilket omfang vet man foreløpig lite om. Kristiansen er opptatt av at arbeidsmiljøene ikke må miste så store personellressurser at belastningen på de gjenværende blir for høy.

- I enkelte av laboratoriene har det vært naturlige avganger og permisjoner uten at nye har blitt ansatt. Det er uheldig, og kan føre til sykemeldinger, sier hun.

Er blitt for store

Helse- og omsorgsministerens argument for å redusere den sentrale helseforvaltningen er at det skal brukes mer ressurser på tjenester til pasienter og brukere. FHI og Helsedirektoratet har fått større kutt enn andre fordi de har vokst mye de siste årene.

«Jeg forstår at omfanget av disse omstillingene er krevende for de ansatte, men vi rendyrker nå Folkehelseinstituttets rolle som kunnskapsleverandør, og har utvidet deres samfunnsoppdrag til kunnskapsproduksjon for hele helsetjenesten», heter det i en uttalelse fra Høie.

Direktør for FHI, Camilla Stoltenberg, ønsker ikke nå å uttale seg om den pågående nedbemanningsprosessen, men viser til at et vedtak om hvilke årsverk som skal nedbemannes vil komme etter påske.

Stikkord:

Arbeidsliv, Arbeidsmiljø, Folkehelseinstituttet