- Fleksibilitet gjør at læringen ikke er begrenset av tid, sted og personer, sier Anders Mørch, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Bioingeniøren har intervjuet ham per e-post.
- Hvilke andre fordeler har e-læring?
- Det kan integreres i andre aktiviteter som er IKT-baserte, fordi vi har kunnskapen med oss der vi er og jobber - gjennom smarttelefon, på video osv. Det gir også nye muligheter for å aktivere elevene til samarbeid og engasjement.
- I hvilke situasjoner eller settinger kan det overta for tradisjonell undervisning?
- Egentlig i alle situasjoner der lærer og elev ikke trenger å være samlokalisert. E-læring er også nyttig i de tilfellene det er veldig tidkrevende for læreren å gi tilbakemeldinger, spesielt hvis det er stor forskjell på elevene og hvis det er behov for tilpasset undervisning.
- Og når kan det IKKE overta?
- E-læring krever teknologibruk og det er ikke alle som behersker teknologi, for eksempel eldre og uføre. Det er kostbart med universell utforming av e-læringsprogrammer.
- Finnes det forskning om e-læring som sier noe om hva som er best, e-læring eller formidling ansikt til ansikt?
- De fleste studier om e-læring viser ingen forskjeller i karakterer, avhengig av om eleven har brukt e-læring eller tradisjonell læring. Man lærer ikke bedre, mer eller raskere gjennom e-læring, for dette er individuelt, alle har sine favorittlæringsmetoder. Det er ikke «outputkanalen» som teller mest i læring, men «inputkanalen», dvs. hvordan eleven aktiveres i læringsprosessen og klarer å kople nytt stoff til det man allerede vet, såkalt dyp læring.
- Hva er de viktigste forutsetningene for at et e-læringsprogram fungerer godt?
- De samme som ved tradisjonell læring; å være engasjerende og relevant for det eleven holder på med.
Les om e-læring i blodprøvetaking ved St. Olavs Hospital:
