Aldri før har flere strømmet inn på bioingeniørstudiet

Bioingeniørstudenter

Bioingeniørstudenter på rekke og rad. Utdanningen har økt kraftig i popularitet de siste årene. Illustrasjonsfoto: Annette Larsen

Aktuelt

Aldri før har flere strømmet inn på bioingeniørstudiet

Og nå kommer også rekordmange ferske bioingeniører ut!

Publisert

Endret

Bioingeniørutdanning er i vinden. Antall søkere med bioingeniør som førstevalg i opptaket økte med 70 prosent i perioden 2012 – 16.

Fra 2013 av har utdanningene tatt opp mellom 310 og 350 studenter årlig, oppgir Norsk senter for forskningsdata (NSD). I årene før var cirka 280 mer vanlig.

Og i fjor fullførte 231 studenter, ifølge tall fra bioingeniørutdanningene. Det er det høyeste antallet i perioden NSD har statistikk for (1995 – 2016).

Bioingeniørstudenter. Studieåret 2016/17
Utdanningsinstitusjon 1. år (menn) 2. år 3. år Fullført 2016
NTNU Ålesund 36 18 33 26 16
NTNU Trondheim 74 11 74 51 67
Universitetet i Tromsø 34 5 23 16 9
Høgskulen på Vestlandet 57 11 55 33 30
Høgskolen i Østfold 41 10 26 30 19
Høgskolen i Oslo og Akershus 65 12 66 48 67
Universitetet i Agder 33 7 20 32 23
Totalt 340 74 297 236 231

Kilde: Bioingeniørutdanningene, januar 2017. Det kan være noen avvik mellom tall skolene selv oppgir og annen statistikk, f.eks. NSDs «Database for statistikk om høgre utdanning».

Fikk flere plasser – og enda flere studenter

Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) – tidligere Høgskolen i Bergen – er studenttallet nærmest doblet. Det skyldes ikke minst effekten av 20 ekstra studieplasser, gitt i revidert nasjonalbudsjett våren 2015.

De ekstra plassene kom fordi Helse Bergen fryktet bioingeniørmangel.

- Vi ble kontaktet av helseforetaket, og ble enige om å sende en søknad til Kunnskapsdepartementet, sier utdanningsleder Irene Nygård ved Institutt for bio- og kjemiingeniørfag.

Med de nye studieplassene økte måltallet fra 32 til 52. Overbooking førte til at det ble tatt opp 59 studenter i 2015 og 58 i fjor.

– Økning i studenttallet medfører en rekke utfordringer, som planlegging og gjennomføring av laboratoriekurs og økt behov for praksisplasser, medgir Nygård.

Irene Nygård.

Jakter på nye praksisplasser

Tidligere har tilnærmet all praksis vært i nærregionen. Mange års samarbeid mellom høgskolen, veilederne og praksisplassene har stort sett gått på skinner. Når det nå skal sendes studenter til Helse Fonna, Helse Førde og Helse Stavanger, er relasjonsbygging viktig.

– Mitt inntrykk er at helseforetakene ser nytten av å ta imot studenter. Behovet for praksisplasser, og hva helseforetakene tilbyr, stemmer ikke alltid. Men vi håper på endringer over tid. Vi jobber med å bygge opp tillit og forståelse, og å informere om rettigheter og plikter. God kommunikasjon er et nøkkelord! fastslår Nygård.

Omrokerer i Tromsø

Ved Universitetet i Tromsø (UiT) ble det uteksaminert ni bioingeniører i 2016. Det er alt for få til å dekke behovet i Nord-Norge. Rekruttering har lenge stått på dagsorden, og fra og med 2015 har det gått betraktelig bedre. Per i dag er det 34 førsteårs-studenter i Tromsø.

– Vi håper vi i snitt kan uteksaminere 20 studenter årlig, sier studiekoordinator Kirsti Hokland.

UiT har ikke fått bevilget flere stillinger, og omrokerer lærerressurser for å møte den økende studentmassen.

Kirsti Hokland. Foto: Aksel Johansen

- Skal vi fortsette å ta inn så mange studenter, må vi øke bemanningen, slår Hokland fast.

Med økt studenttall er praksisplasser en utfordring. UiT har en avtale med Universitetssykehuset Nord-Norge om 26 plasser. Videre er det gjort en avtale med Nordlandssykehuset i Bodø om fire plasser. Nå går UiT aktivt ut for å finne flere praksisplasser, og vil benytte sykehus i alle de tre nordligste fylkene.

Legger ned Y-vei i Østfold

Også Høgskolen i Østfold (HiØ) slet lenge med rekruttering til bioingeniørstudiet. I 2013 åpnet de for Y-vei. Det er en ordning hvor søkere med yrkesfag kan begynne på høyere utdanning uten å ha generell studiekompetanse. Ingen Y-veistudenter er så langt uteksaminert, og det har vært frafall. De første blir trolig uteksaminert til sommeren.

– Da vi så at det generelle søkertallet tok seg kraftig opp, bestemte vi oss for å legge ned tilbudet. Det er ressurskrevende å legge til rette for denne gruppen studenter, sier førsteamanuensis Annette Veberg Dahl ved Avdeling for ingeniørfag.

Annette Veberg Dahl. Foto: Privat

Hun er glad for at interessen for bioingeniørfaget har økt, også blant gutter. Hun lurer på om det har sammenheng med nedgang i oljebransjen, og at mange unge tenker det er tryggere å søke seg til offentlig sektor.

Godt klassemiljø mot frafall

NTNU Trondheim og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har ikke hatt problemer med å rekruttere. Og 2016 ble et rekordår, med 67 uteksaminerte bioingeniører begge steder. Kullet i Trondheim hadde langt mindre frafall enn normalt, og det ble gjort en uformell spørreundersøkelse blant studentene for om mulig å finne årsaken.

– Å ha en kompis - noen som bryr seg om deg – var trolig noe av forklaringen, sier studieleder Randi Utne Holt.

De to siste årene har skolen benyttet seg av et opplegg fra den holdningsskapende organisasjonen MOT.

Randi Utne Holt.

- Vi ser at det har en positiv og forløsende effekt. Førsteklassingene er ofte usikre, spente og forsiktige, sier Utne Holt.

Både Trondheim og Oslo hadde svært mange søkere i høst, noe som medførte at snittet blant studentene som fikk plass var høyere enn årene før.

– Det er bra, mener Utne Holt.

Men hun understreker at det ikke nødvendigvis er studentene med lavest snitt som oftest faller fra.

Stikkord:

Bioingeniørstudent, Utdanning