Mens kveldsmørket siger inn over vårt langstrakte land, kuttes grønnsaker, brunes kjøttdeig, rives ost. Det er snart klart for fredagstaco i de tusen hjem. Og i skapet ligger det noe søtt til etterpå. Man skal kose seg når det er helg og fri.
Men noen må holde hjulene i gang mens vi andre inntar sofaen, og uten mat og drikke duger ingen. Hva står på menyen for bioingeniører på vakt?
Denne fredagskvelden er det fagbioingeniørene May-Linn Sterud og Ellen Godal som bemanner laboratoriet ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo. Bioingeniøren kommer på besøk midt i spisetiden, rundt klokka 17, og inntar frydefullt rollen som matpakkepoliti.
Kjernesunn kost
Men det er lite å arrestere Sterud og Godal for i kveldens måltid. Her er ingen lys baguette i sikte, ingen svett salamiskive å se, ikke en dråpe brus å oppdrive. Godal har en tallerken rykende varm hjemmelaget suppe foran seg, fylt med kjøtt og rotgrønnsaker, varmet i mikroen på vaktrommet. Ved siden av har hun to knekkebrød og et glass vann. Sterud spiser sushi, medbragt fra yndlings-sjappa der hun bor. Også hun drikker vann.
– Det er fredag og lønningsdag. Da kan man unne seg litt ekstra, smiler Sterud over spisepinnene.
Så langt, så kjernesunt. Bare fatet med vafler som står på bordet ville fått ernæringsfysiologen til å løfte pekefingeren. Bioingeniørene Sterud og Godal forsikrer at proteiner og fiber på tallerkenen og rent vann i glasset er regelen, ikke unntaket, når måltider inntas på vakt.
– Vi prøver å holde vår vanlige måltidsrytme selv om vi jobber skift. Hjemme spiser jeg middag rundt klokka fem. På kveldsvakt forsøker jeg å spise et varmt måltid rundt samme tid, forteller Godal.
Spis ofte og lite
Bioingeniørene har betalt spisepause fordi forstyrrelsene er mange. Pasientene kan ikke vente til middagen er fortært, og er det travelt, kan det gå lenge mellom måltidene. En velkjent utfordring for turnusarbeidere i alle yrker, forteller Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog og daglig leder av Sunn&Sprek.
– Mange som jobber skift spiser for få og for store måltider. Man SKAL spise om kvelden og natten, gjerne hver tredje time, men man skal spise passelige porsjoner, understreker Borchsenius.
Å spise rett mat på vakt er viktig for helsa. Forskning viser at de som jobber skift eller natt har høyere risiko for mage- og tarmplager og hjerte- og karsykdom enn dagarbeidere. Blant annet har nattarbeidere oftere høyere kolesterol, triglyserider, blodtrykk og blodsukker.
Kroppen på lavbluss
Ernæringsfysiologen forklarer dette med at kroppen går på lavbluss om natten. Kroppstemperaturen faller markant ved 22-tiden, og er på sitt laveste mellom klokka 02 og 05. Hormoner og enzymer som trengs for å bryte ned mat har lavere aktivitet, derfor «tåler» vi mindre mat om natten. Særlig måltider med mye fett og sukker er vanskelig for kroppen å håndtere i «mulm og mørke». Resultatet er at fett og sukker blir værende lenger i blodbanen.
– For bioingeniører som går i turnus, er det ekstra viktig å tenke på hva slags drivstoff de gir kroppen når de jobber kveld og natt, påpeker Borchsenius.
Dessverre er det slik at det kroppen helst vil ha om natta, er det den trenger minst. Søtsuget som kommer sigende etter midnatt er høyst reelt, men det er bare å spenne viljestyrken.
– Sukker gir et kortvarig kick før man går rett i kjelleren igjen, formaner ernæringsfysiologen.
Kjemper mot søtsuget
Bioingeniør Sterud jobber full turnus, med nattevakter hver 12. uke. Når hun jobber natt, pleier hun å spise middag litt senere enn vanlig – rundt klokka 20 – noe som er helt i tråd med ernæringsfysiologens anbefalinger. I løpet av nattevakta spiser hun knekkebrød og yoghurt, og kjemper mot sjokoladelysten som melder seg med full kraft rundt klokka 02.
Sterud pleier å poppe popkorn og spise druer for å holde blodsukkeret oppe. Kaffe drikker hun gjennom hele vakta, frem til klokka 05. Også kaffeinntaket er helt ok, ifølge ernæringsfysiologen. Når det er et par timer igjen av vakta, er det tid for frokost. Da blir det ofte havregrøt eller yoghurt med müsli, som Sterud – og de andre bioingeniørene på laboratoriet – har stående i skuffer og skap på vaktrommet.
– Vi går mye i løpet av en vakt, og jeg merker at det er viktig å få i seg nok mat. Derfor blir det mye yoghurt og knekkebrød som går raskt å spise, oppsummerer Sterud.
Vann som tørstedrikk
På dagtid er det enklere å variere kostholdet på jobb. For noen år siden ble Lovisenberg et helsefremmende sykehus. Det vil si at sykehuset har forpliktet seg til å vektlegge fysisk aktivitet og god ernæring for både ansatte og pasienter, og det merkes, forteller bioingeniørene. Sykehusets kantine fikk et løft og serverer nå varm mat og rikelig med frukt og grønt. Den er flittig brukt i åpningstiden mellom 09.30 og 15.30. I tillegg ble det installert vanndispensere i gangene.
– Det er tørr luft på sykehus, og jeg blir veldig tørst – særlig på natta. Nå som vi har lett tilgang på iskaldt, friskt vann, drikker jeg mye mer av det enn før, sier Sterud.
Det fryder ernæringsfysiolog Borchsenius. Hun har et soleklart råd til alle bioingeniører som fyller kjøleskapet med cola for å komme seg gjennom skiftet: Ikke gjør det!
– Brus er bare sukkervann, og det fins ingen unnskyldning for å drikke det. Det eneste man oppnår er at blodsukkeret går rett opp – og rett ned. Og dét blir du trøtt av.
Lettbrus som Tab Extra og Cola Light, derimot, har ernæringsfysiologen ingen sterke innvendinger mot. Her gjelder samme regel som for kaffe: Unngå å drikke for mye koffein tett opp mot leggetid.
