Jo, der er lov å være optimistisk, mener Maria Strømme - den store stjernen på Bioingeniørkongressen. For nanoteknologien er intet mindre enn en industriell revolusjon. Den kan gi materialer helt nye egenskaper, den kan (muligens) helbrede kreft og andre sykdommer - og den kan bidra til miljøvennlige og bærekraftige løsninger som kan minske klimaendringene.
Strømme er professor i nanoteknologi ved Uppsala universitet i Sverige Hun er norsk, kommer fra Svolvær i Lofoten, men har tilbrakt det meste av sitt voksne liv i Sverige. Hun ble professor som 34-åring og fikk nylig utmerkelsen «Sveriges mest innflytelsesrike kvinnelige ingeniør». Mange kjenner henne fra «Skavlan» der hun har fortalt om nanoteknologiens vidunderlige verden.
Evig liv?
Det er ifølge Strømme mange grunner til å ta nanoteknologien i bruk. En av dem er den mye omtalte eldrebølgen. I flere europeiske land - og i Japan - kommer så mange som fire av ti innbyggere til å være over 60 år innen de neste 30 årene. Det betyr at mange flere mennesker kommer til å leve med lidelser og sykdommer. Vi trenger derfor nye, billige og enkle behandlingsmetoder, for eksempel materialer som kan fornye og reparere kroppene våre.
Løsningen kan bli å injisere nanomateriale som får kroppen til å reparere seg selv. Ved et beinbrudd, for eksempel, kan nanobiomateriale få kroppen til å produsere nytt beinmateriale, ved diabetes; insulinproduserende celler.
- Men hvor lenge skal vi egentlig leve? Vil jorda og ressursene tåle at vi lever stadig lenger?
- Det er andre ting enn nanoteknologien som gjør at så mange blir eldre. Nanoteknologien hjelper oss bare til å være friskere når vi blir gamle. Jeg er kanskje naiv, men jeg ser bare fordeler med å utvikle teknologi som holder kroppene våre mer funksjonelle når vi eldes, sier Strømme.
Nanoskallene som helbreder kreft
Det er selvsagt ikke bare Strømme som forsker på nanoteknologi. En kollega av henne i USA, Naomi Halas, har utviklet såkalte «gullnanoskall». Prinsippet er at skallene injiseres inn i pasienter med godt lokaliserte tumorer. Skallene vil da, ifølge Strømme, lekke ut gjennom veggene til blodkarene som omgir tumoren, og når legen retter en laserstråle mot tumoren, vil gullet i skallene absorbere rødt laserlys og brenne den i stykker. En annen mulighet - særlig ved metastaser - er å lade skallene med cellegift. På den måten kan cellegiften få virke akkurat der den skal – og ikke ødelegge friskt vev.
- De kliniske utprøvingene har vært vellykket og metoden har allerede helbredet mange mennesker, forteller hun.
Også på sykehuslaboratoriet?
Også laboratoriediagnostikken kommer til å bli påvirket av nanoteknologi. I dag er den i hovedsak basert på fluoroforer og optikk. I stedet kan man bruke magnetiske nanopartikler som vil endre rotasjonsmønsteret når de binder seg til det man leter etter, for eksempel DNA fra en bakterie. Kompleksene kan så detekteres elektromagnetisk. Slike metoder kommer ikke nødvendigvis til å være mer følsomme enn de tradisjonelle, men de vil bli mye billigere og dermed tilgjengelige for flere. De kan brukes både hjemme og på legekontor.
- Hvis man for eksempel våkner med vond hals en morgen, kan det være en god idé å straks sjekke om det er virus eller bakterier det er snakk om, mener Strømme.
Og dette er ikke noe som skal skje i en fjern framtid. Forskerne vet allerede at testene fungerer.
- For å få dem ut til brukerne må produksjonen industrialiseres. Jeg tror vi kommer til å se slike tester både i hjemmene og på apotekene – ja til og med på bensinstasjoner.
Upsalite – Strømmes store oppdagelse
Strømme har allerede 30 patenter, men yndlingspatentet er nanomaterialet som har fått navnet «Upsalite». Det ble oppdaget av forskergruppen hennes i 2011. Allerede 100 år tidligere ble det publisert en artikkel som slo fast at det er umulig å framstille porøst magnesiumkarbonat. Ingen klarte å motbevise det, før Strømme og kollegene hennes gjorde det.
Stoffet har egenskaper som kan brukes på flere måter. For eksempel som legemiddelbærer. I dag går 80 prosent av molekylene i de fleste legemidler rett gjennom kroppen fordi de danner krystaller og dermed er vanskelig å ta opp. Strømme vil plassere legemiddelmolekylene i Upsalite og dermed hindre at de krystalliseres. Forskergruppen hennes har vist at man kan tvinge mange ulike typer av legemiddelmolekyler til å beholde en uordnet form som kroppen enkelt kan ta opp ved å inkorporere dem i porene hos Upsalite. Foreløpig gjelder det legemidler for smerte, soppinfeksjoner, hjertesykdommer og reumatisme.
- Det vil kunne gjøre hverdagen bedre for pasienter som i dag ikke får den behandling de trenger, mener hun.
Rask utvikling
Det finnes mange eksempler på nanoteknologiens vidunderlige virkninger, både innenfor medisin og miljø. Studier har allerede vist at nanoteknologi kan få mennesker med ryggmargsskader til å gå igjen – og nanocellulose kan erstatte plast som ikke er nedbrytbart og gi verden helt nye bionedbrytbare materialer.
- Så hva venter vi på? Er medisinen og industrien klare til å ta disse nye teknologiene og metodene i bruk?
- Vi venter ikke på noe. Utviklingen går i rasende fart, men det er viktig at kliniske utprøvninger får gå sin gang slik at de ferdige produktene ikke bare er effektive, men også sikre. Det finnes allerede mer en 18 forskjellige kreftmedisiner basert på nanoteknologi ute på markedet, og mange flere er på vei, sier Maria Strømme.
