– Som helseforetak har vi en forpliktelse til å gjøre vårt for at miljøet rundt oss er bra for befolkningens helse, sier Birte Helland. Helse Stavanger HF var det eneste av helseforetakene som ble sertifisert som Grønt sykehus uten avvik fra ISO 14001-standarden.
Stort miljøpotensial
Hun synes absolutt ikke at sykehuset har vært noen miljøversting tidligere heller, men det er likevel et stort potensial.
– Helse Stavanger har kartlagt alle potensielle miljøskadelige utslipp og utarbeider årlig klimaregnskap. På denne måten får vi en god oversikt over hvor vi må sette inn tiltak for å redusere utslipp til jord, luft og vann, sier Helland.
– I en stor virksomhet som et sykehus snakker vi om store mengder, både av avfall og råvarer. To prosent økning i kildesortering høres kanskje ikke så mye ut, men for oss utgjør det hele 97 tonn avfall, illustrerer hun.
Linda Karen Eide, som er leder for det nasjonale prosjektsekretariatet for Grønt sykehus, er enig med Helland i at sykehusenes innsats er viktig for miljøet.
– Sykehusene er store arbeidsplasser med sine over 120 000 ansatte. Det er av stor betydning at de drives på en slik måte at vi påvirker det ytre miljø minst mulig, påpeker hun.
Miljøledelse
For å bli miljøsertifisert, må sykehusene skaffe seg en oversikt over hvordan virksomheten påvirker miljøet, slik de har gjort i Helse Stavanger. Deretter skal det settes miljømål der sykehuset forplikter seg til å redusere negativ miljøpåvirkning, og å gjennomføre de tiltak som må til for å klare dette. Det er også krav fra myndighetene som skal overholdes.
– I mange tilfeller har allerede sykehusene en del av rutinene og prosedyrene som inngår i et miljøledelsessystem på plass. Men for å bli sertifisert etter miljøstandarden ISO 14001, vil det også være en del arbeidsrutiner og prosedyrer som må legges om, forklarer Eide.
Jobben er dessuten ikke gjort selv om sykehuset er blitt miljøsertifisert. Det å ha et miljøledelsessystem innebærer en forpliktelse til å jobbe kontinuerlig med å redusere negativ miljøpåvirkning.
Fire konkrete mål
Ved Helse Stavanger har ledelsen vedtatt fire konkrete mål for miljøarbeidet: Redusert klimagassutslipp, økt kildesortering, mindre bruk av kopipapir og økt andel økologisk mat. Alle målene er tallfestet, og hittil ligger helseforetaket godt innenfor målene på alle punkter unntatt bruken av kopipapir.
Birte Helland mener det er svært viktig å implementere miljømålene på alle nivåer i organisasjonen. Hvis de ansatte får vite hvorfor miljøtiltak innføres, og hvilken effekt de har, vil det være lettere å få alle med på laget.
– Når vi har nådd målene, forteller vi om det. De ansatte har krav på å få vite at den innsatsen de gjør, har effekt, mener hun.
Gode prosedyrer
For å nå miljømålene de har satt seg, er miljø- og sikkerhetsrådgiveren opptatt av at det innføres prosedyrer og rutiner som lar seg gjennomføre i praksis i sykehushverdagen. Dersom disse prosedyrene er på plass, opplever Helland at de ansatte er svært positivt innstilt til å gjøre en ekstra innsats for miljøet, enten det gjelder å kildesortere, reise kollektivt eller gjennomføre miljøopplæring.
– Det tar ikke nødvendigvis noe ekstra tid å kildesortere hvis systemene er gode, mener hun.
Wenche Kjellesvik er bioingeniør og leder av Histologiseksjonen ved Stavanger universitetssykehus. Hun mener det har vært positivt både for de ansatte og sykehuset som sådan at det er blitt et «Grønt sykehus».
– Det var gode rutiner tidligere også, men vi har fått mer oppmerksomhet rundt kjemikaliehåndtering, blant annet med god hjelp av yrkeshygieniker, forteller Kjellesvik.
Egen kjemikalietank
For fire og et halvt år siden fikk sykehuset installert en egen tank for lagring av brukte kjemikalier. Kjellesvik sier det var en stor forbedring sammenlignet med tidligere, da alle kjemikalier måtte lagres på fat. Ikke minst er kjemikalietanken en stor arbeidsmiljøforbedring, i og med at bioingeniørene ikke lenger trenger å håndtere farlig kjemikalieavfall.
– De kjemikaliene vi bruker mest er formalin, etanol og xylen. Disse kan alle gå i tanken. Vi jobber også mye med å finne erstatningsprodukter som ikke er så miljøskadelige. Xylen for eksempel, prøver vi å unngå, sier Kjellesvik.
Det stoffet som brukes absolutt mest ved Histologiseksjonen er formalin, og dette finnes det dessverre ikke noe godt erstatningsprodukt for. Men da er det desto viktigere å håndtere avfallet på en trygg måte.
Kjemikalietanken til Histologiseksjonen rommer 6000 liter, og tømmes av en avfallstransportør cirka fem ganger i året. Alt i alt er dette en mye bedre løsning enn den tidligere ordningen med kjemikaliefat.
– Jeg opplever at de ansatte er veldig positivt innstilt til å gjøre en innsats for miljøet. Vi er vant med å kildesortere hjemme, og det blir naturlig å gjøre det også på jobb. Det er flere «miljødetektiver» på avdelingen, og de har vi god bruk for, mener Wenche Kjellesvik.
Substitusjonsplikten
Linda Karen Eide i prosjektsekretariatet for Grønt sykehus mener det absolutt er mulig å redusere bruken av kjemikalier ved sykehusene. Gjennom substitusjonsplikten pålegges sykehusene å risikovurdere kjemikaliene som brukes. Dersom de er til skade for miljø og helse skal det vurderes om man kan bruke et annet, mindre skadelig stoff.
Kan spare penger
Det å innføre miljøtiltak vil i mange tilfeller medføre økonomiske investeringer i starten av prosjektet. Men både Helland og Eide mener tiltakene likevel lønner seg på litt lengre sikt.
– Mindre forbruk av energi gir mindre kostnader, det samme gjør det å kjøpe inn varer med lengre holdbarhet, og å få ned bruken av forbruksmateriell. Kildesortering kan også bety sparte penger. Det er betraktelig billigere å levere sorterte avfallsfraksjoner enn restavfall, sier Eide.
– Kunne vært flinkere
Rita von der Fehr, som er leder i fagstyret i Bioingeniørfaglig institutt, mener sykehusene har vært forholdsvis sent ute med å ta sitt ansvar for miljøet på alvor.
– Det er ikke alle sykehusene som er så veldig flinke til å kildesortere. Og de har ikke akkurat vært først ute med å få på plass mer miljøvennlige løsninger, sier hun.
Von der Fehr opplever at miljøspørsmålet har kommet litt i bakevja i konkurranse med andre investeringer på sykehuset.
– Det å være et miljøvennlig sykehus er et ledelsesansvar, men også et ansvar for hver enkelt ansatt. Bioingeniørene har mye kunnskap om håndtering av stoffer, og kan påvirke til at man benytter seg av de minst skadelige stoffene, sier hun.
Et spørsmål bioingeniører lenge har vært opptatt av, er den store bruken av engangsutstyr. På grunn av EUs stikkskadedirektiv er det blant annet innført blodprøvetakingsutstyr med sikkerhetsmekanismer. Dette gjøres av hensyn til de ansattes sikkerhet, men fører samtidig til veldig mye ekstra avfall.
– Det er hele tiden en balansegang. Det er et lovverk som må følges, samtidig er det mye hver enkelt kan gjøre for å bli mer miljøvennlige. Jeg opplever bioingeniører som veldig samvittighetsfulle og innstilt på å gjøre en innsats, avslutter fagstyrelederen.
