- Det er mye viktigere for yrkesidentiteten at lærerne har bioingeniørbakgrunn, enn at utdanningen er organisert sammen med andre helsefagutdanninger, mener Bjarne Hjeltnes.
Han er leder av BFIs rådgivende utvalg for utdanning (RUFUT) og høgskolelektor ved bioingeniørutdanningen i Oslo.
- Det er synd hvis kravet til akademiske meritter er viktigere enn den profesjonsfaglige bakgrunnen når det ansettes lærere ved bioingeniørutdanningene. Hvis det bioingeniørfaglige innslaget blir for svakt, beveger vi oss bort fra kjernen i faget, sier Hjeltnes.
Les også:
Helse først og fremst - eller teknologi?
Han mener det er helt nødvendig at det er bioingeniører med yrkeserfaring som underviser i de klassiske bioingeniørfagene; hematologi, medisinsk biokjemi, medisinsk mikrobiologi, histopatologi og cytologi, og transfusjonsmedisin/immunhematologi.
Hans egen arbeidsplass, Fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har inntil nylig hatt en dekan uten helsefaglig bakgrunn. Nå er det ansatt en ny med fysioterapibakgrunn.
- Det har vært vanskelig å få forståelse for hvor viktig det er å ansette lærere med bakgrunn i yrket. De vitenskapelige merittene har telt mest. Jeg håper det blir en endring på det nå med ny dekan på plass.
Lærernes ansvar
Hjeltnes tror ikke at type fakultetet har noe å si for utviklingen av faget.
- Det er selve innholdet i undervisningen som definerer om vi tar vare på helsefagligheten. Bioingeniører må kunne sin sykdomslære og anatomi. De kliniske problemstillingene er like viktige som metodene.
Han frykter heller ikke at fag som bioteknologi og bioinformatikk skal bevege studentene bort fra helseperspektivet.
- Lærerne må ta ansvar for at det ikke skjer. Vi må alltid ha med de kliniske problemstillingene når vi underviser i metoder – uansett hvilken metode det er snakk om.
Siden det blir stadig vanskeligere å få ansatt legespesialister i laboratoriene, mener Hjeltnes at det er behov for å styrke de medisinske fagene. Framtidas bioingeniører må nemlig høyst sannsynlig ta over noen av legeoppgavene.
Spenningen i faget
Spenningen i bioingeniørfaget – mellom teknologi og helse - blir hyppig diskutert i RUFUT, forteller Hjeltnes. På en skala med helsefag i ene enden og teknologi i den andre, plasserer han bioingeniørene midt på. Han vil ikke være med på at faget er mer det ene enn det andre.
- Men det kan uansett være greit å huske at bioingeniører rent juridisk er definert som autorisert helsepersonell. Det må vi ikke glemme.
Les mer om bioingeniørutdanningens plass ved NTNU etter fusjonen med Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Sør-Trøndelag:
Helse først og fremst - eller teknologi?
