Den store utfordringen for bioingeniørutdanningene i årene fremover: Det trengs flere bioingeniører, men mangel på praksisplasser gjør at utdanningene ikke klarer å få mange nok gjennom studieløpet. Løsningen kan være mindre ekstern praksis og tettere samarbeid mellom praksisfeltet og utdanningene, foreslår en arbeidsgruppe som har vurdert behovet for ekstern praksis i fremtidens bioingeniørutdanning.
Seksjonsleder Trude Haga Flatås ved Akershus universitetssykehus (Ahus) får stadige henvendelser fra utdanningsinstitusjoner som vil ha studenter i praksis hos henne. Avdeling for tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi har et titalls studenter i praksis hvert år, i år hadde avdelingen praksisstudenter nesten hver uke fra januar til mai.
– Det er belastende for de som jobber her. Veiledning av studenter kommer i tillegg til vanlige arbeidsoppgaver. Vi vil at studentene skal ha en positiv opplevelse hos oss, da må vi ha tid til å ta oss av dem, sier Haga Flatås.
Les også: Tett samarbeid i Trondheim
Sprengt veiledningskapasitet
Nå har avdelingen på Ahus bestemt at de må vurdere nøye de henvendelsene som kommer fra utdanninger andre steder i landet. Veiledningskapasiteten er sprengt.
Problemet er velkjent.
– «Vi drukner i studenter», hører vi fra sykehus overalt i landet, sukker Anne Synnøve Røsvik, programansvarlig for bioingeniørutdanningen ved Høgskolen i Ålesund.
Hun har stor forståelse for at det er hektisk for sykehuslaboratoriene å ha studenter i praksis.
– Sykehusene er pålagt å drive undervisning, men de får ikke avsatt tid til det. Vi ønsker oss ansatte i sykehusene som har øremerket tid og ressurser til å ta seg av praksisstudenter, sier hun.
Mindre ekstern praksis
Røsvik er med i arbeidsgruppen som har diskutert hvordan ekstern praksis i bioingeniørutdanningen kan organiseres i fremtiden. I sin rapport foreslår gruppen blant annet å redusere kravet om ekstern praksis fra dagens krav om 20 studiepoeng til 15 studiepoeng.
Samtidig foreslår de en rekke tiltak for å sikre at ekstern praksis blir mer effektiv og relevant. De viser blant annet til at utdanningsinstitusjonene har fått mer og bedre utstyr det siste tiåret. Det gjør det mulig for studenter å øve opp ferdigheter på skolen som tidligere bare kunne øves på sykehuslaboratoriet.
Spørsmålet blir da: Hva kan studentene bare lære i ekstern praksisperiode? Her trekker arbeidsgruppen frem kommunikasjon, samhandling og etikk, kvalitetssikring og arbeidsflyt ved laboratoriene, inkludert bruk av store analyseinstrumenter.
– Vi mener læringsutbytte er viktigere enn antall studiepoeng i ekstern praksis, forklarer Røsvik.
Mer samarbeid
En annen viktig anbefaling i rapporten er tettere samarbeid med praksisfeltet, både om praksisperioden og om utdanningen generelt. Slik kan utdanningene sikre at de er oppdatert innen fagfeltene de underviser i.
Arbeidsgruppen vil ha bioingeniører fra praksisfeltet inn i komitéer, råd og utvalg ved utdanningene, og foreslår opprettelse av delte stillinger mellom sykehus og utdanningsinstitusjon.
– Ikke minst er det viktig at veilederne på praksisstedene har veiledningskompetanse, og at det gjøres attraktivt å være veileder, påpeker Røsvik.
