Det mener seksjonsleder Lisbeth Hansen. På BFIs automasjonskurs holdt hun foredrag om erfaringene sine fra Laboratoriemedisin ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
Skeptisk i starten
Avdelingen anskaffet et helautomatisk analysesystem for et par år siden. Maskinene håndterer mellom 1500 og 2000 prøverør hvert døgn. Blodprøvene passerer uberørt av bioingeniørhender, hele veien fra sentrifugering til arkivering.
Totalt blir det utført cirka 7000 analyser i døgnet. Ifølge Hansen blir 99 prosent av prøvesvarene autovalidert.
Den automatiske godkjenningen av svar ble gradvis innført fra sommeren 2013 av. Seksjonslederen legger ikke skjul på at det var skepsis mot å la datasystemet ta over jobben. Bioingeniørene likte ikke å «miste kontrollen» over svarene som ble sendt ut til rekvirentene, og fryktet at arbeidet skulle bli mindre faglig givende.
Færre flaskehalser
Frykten har vist seg å være ubegrunnet, mener Hansen. Tvert imot har autovalideringen frigjort tid til å jobbe mer med faglig utfordrende oppgaver.
- Nå slipper vi å se på normale prøvesvar. I stedet kan vi bruke kompetansen vår på de svarene som krever tiltak. Kvaliteten øker, og jobben er blitt mer interessant, sier hun.
En annen fordel, er at flaskehalser er blitt borte. Før kunne prøveflyten stoppe opp hvis bioingeniøren på vakt for eksempel ble forsinket ute på en sengepost. Nå går alt av seg selv. Så lenge prøvesvarene er innenfor definerte grenser, blir de automatisk sendt ut til rekvirentene.
Avdelingen har lagd et omfattende sett med regler som styrer analysesystemet og avgjør hvilke svar som utløser manuell validering. Reglene er under kontinuerlig vurdering.
Raskere svar, færre folk
I vår ble det gjort en måling som viste at svartiden hadde gått ned etter innføring av det nye systemet.
- 2013 (uke 9): 7 prosent av prøvene besvart innen én time, 59 prosent besvart innen to timer.
- 2014 (uke 9): 11 prosent av prøvene besvart innen én time, 71 prosent besvart innen to timer.
Med den nye automasjonen anslår Hansen at fem bioingeniører rekker å gjøre de samme oppgavene som krevde mellom sju og ni ansatte før.
- Men vi har ikke mistet stillinger som følge av effektiviseringen. I stedet har vi gjort interne forflytninger til andre oppgaver på avdelingen, sier hun.
Automasjon skal frigjøre tid og ressurser. Men én ting tar lengre tid enn før – opplæringen av bioingeniører som skal gå i turnus.
- Analysesystemet er komplekst. Det trengs minimum fem ukers opplæring før noen kan gå selvstendige vakter, forteller Hansen.
Hun mener det viser at selv om arbeidet er totalautomatisert, er det ikke mindre utfordrende.
- Vi må tenke akkurat like mye som før, sier hun.