- I India for eksempel, er det store forskjeller på hva en bioingeniør er og kan. Den indiske bioingeniørorganisasjonen har bedt om hjelp til å gjøre utdanningene mer like. Den hjelpen skal de få av IFBLS, sier Roald.
En annen viktig sak er å få IFBLS sine ekspertgrupper på beina. Det er nødvendig om organisasjonen skal få til et samarbeid med WHO. Spesielt gruppene i kvalitetsutvikling, mikrobiologi og PNA, må revitaliseres raskt, mener hun.
Mange nordiske presidenter i årenes løp
Marie Nora Roald ble valgt på verdenskongressen i Taiwan i oktober i år, i første omgang til president elect. Det betyr at hun automatisk rykker opp som president i Japan om to år, og at hun avslutter som past president i 2020.
- Hva er det med norske bioingeniører og internasjonale toppverv?
- Du kan heller si nordiske. Det har vært både islandsk, finsk og svensk president i IFBLS, i tillegg til norske Gry Andersen. To svensker, faktisk. Jeg tror det henger sammen med at de nordiske landene har ressurssterke fagforeninger, som også jobber med faglige saker. Vi kan derfor det organisatoriske rundt møter, medlemsinformasjon og faglig arbeid.
Frivillig verv
Roald, som har jobbet som rådgiver og seniorrådgiver i BFI de siste 11 årene, har deltatt på utallige møter og konferanser i internasjonal, europeisk og nordisk regi. Internasjonalt arbeid har vært en av hovedoppgavene hennes i BFI. Hun kjenner verdensorganisasjonen godt, og IFBLS kjenner henne.
- Jeg har hatt en del oppgaver i IFBLS og er blitt kjent med mange bioingeniører fra hele verden.
Hun er kjent som kjapp og effektiv, verdensorganisasjonen har ikke samme rykte.
- Det blir utfordrende. Jeg må bare regne med at ting går saktere enn det jeg er vant til. Kanskje jeg må nedjustere ambisjonsnivået, men jeg har klare mål som jeg akter å gjennomføre.
Å være president i IFBLS er et frivillig verv, og Roald skal fortsette med arbeidet sitt i Lakkegata i Oslo som vanlig.
- Noen flere reiser blir det nok. Første styremøte er i Italia i april.
Mye er likt
- Hva kjennetegner IFBLS som organisasjon?
- Det er en organisasjon med medlemmer fra hele verden som har det til felles at de brenner for faget. Det er naturligvis store forskjeller, men mye er likevel likt, sier hun – og bruker Namibia som eksempel.
Nordic Award, som deles ut på alle verdenskongresser, gikk i år til namibieren Christoff Hikuam. Da Roald spurte ham hva som skjer i hans land, fortalte han at pasientnær analysering (PNA) brer om seg, og at mange bioingeniører er engstelige for at de skal miste jobbene sine.
- Han bekymret seg over at det ble kjøpt inn apparater som ikke ble godt nok kvalitetssikret. Mye av det han fortalte var forbausende likt det som står i BFIs nye dokument om framtidstrender i bioingeniørfaget.
Urettferdig stemmesystem
Da Gry Andersen ble president i 2006, var økonomien i IFBLS utenfor kontroll. Andersen sørget – ifølge Roald – for en formidabel snuoperasjon.
- I dag er økonomien på stell. Jeg er heldig som overtar dette vervet i kjølvannet av Gry. Nå kan vi konsentrere oss om andre viktige saker.
Stemmesystemet har vært en gjenganger på flere generalforsamlinger. Det gir rike land med mange medlemmer flere stemmer enn fattige land. One country, one vote, har vært de nordiske landenes parole. Et kompromissforslag ble vedtatt i 2012, og forskjellene er blitt mindre, men fremdeles gir pengemakt stemmemakt, som Andersen uttrykte det i 2012.
I år var ikke saken på dagsorden.
- Det er en sak som må tas opp igjen, for ordningen er fremdeles urettferdig. Men det er en komplisert sak som må forberedes grundig.