Det er inntrykket til Hoda Awada Christiansen, bioingeniør ved Oslo universitetssykehus. Selv kom hun til Norge fra Libanon i 1988. Da var hun bare 11 år gammel.
Flerkulturell - en ressurs
Oslosykehusene er flerkulturelle arbeidsplasser. Christiansen synes man skal være forsiktig med å lage særordninger for minoriteter.
- Jeg tenker at utgangspunktet må være at når man er på jobb så er man på jobb, og da er det likt for alle.
Samtidig synes hun det er viktig å få frem de positive sidene ved et flerkulturelt arbeidsliv – ikke minst i helsetjenesten.
- Det er bra for pasientene at det finnes helsepersonell med bakgrunn fra mange ulike kulturer. Det kan løse kommunikasjonsproblemer som kan oppstå når innvandrere møter den norske helsetjenesten, mener hun.
Selv om Christiansen har bodd i Norge store deler av livet og oppholdt seg lite i rent libanesiske miljøer, har hun en kulturell og språklig bakgrunn som gjør henne bedre rustet til å kommunisere med pasienter fra sitt gamle hjemland enn den jevne norske helsearbeider.
Negativt syn på hijab
Hun har sett at det er to «nøkler» til å gli inn i miljøet på en norsk arbeidsplass.
- Jo bedre norsk man snakker, jo mer inkludert blir man. Og jo mer integrert – i betydningen vestlig – man fremstår, jo mer inkludert blir man.
Hvis man skiller seg ut i språkbeherskelse, oppførsel og klesdrakt, oppstår det lettere en avstand til resten av arbeidsplassen.
- Avisa Klassekampen skrev nylig om en studie ved NTNU, som konkluderte med at nordmenn har langt mer negative holdninger til kvinner som går med hijab enn til andre innvandrerkvinner. Tror du at det stemmer?
- Ja, mange er forutinntatte mot kvinner med hijab. De tror at kvinnene er undertrykt av menn og ikke får bestemme noe selv. De tenker ikke på at kvinnene kan ha høyst forskjellige og personlige grunner til å bruke hijab.
- Selv om de ikke vil råde noen til å kaste vrak på et symbol av stor personlig betydning, sier forskerne bak studien at det trolig vil være positivt for en del innvandrerkvinners integreringsmuligheter om de droppet hijaben. Hva tenker du om det?
- Jeg synes det blir feil. Man må kunne forvente av innvandrere at de integrerer seg og lærer norsk, men det skal ikke være nødvendig å skifte identitet for å bli akseptert. Før jeg giftet meg, het jeg bare Hoda Awada. Iblant tenkte jeg at det kanskje kunne vært en fordel for meg å ha et mer norskklingende navn, men jeg ville aldri endret det. I stedet passet jeg på å ringe arbeidsgiveren når jeg søkte på jobber, slik at de fikk høre at jeg snakket norsk.
