Aktuelt
Slik håndterer utdanningene pandemien
Bioingeniørutdanningene takler covid-19 med digital undervisning og godt smittevern. For student Henning Dølvik Markussen (bildet) har det blitt mange forelesninger på pc-en hjemme på kjøkkenet.
I Bioingeniøren nummer 6 fortalte studielederne ved utdanningene i Bergen og Oslo hvordan de hurtigdigitaliserte undervisningen da pandemien rammet i mars. Her har vi spurt de fem andre bioingeniørutdanningene hvordan de møter utfordringene koronaviruset skaper.
Digitalt og fysisk
- Undervisningen denne høsten har vært en blanding av digitale forelesninger og fysisk oppmøte, sier Lars Gunnar Landrø, instituttleder ved Institutt for bioingeniørfag på NTNU i Trondheim.
Han er fornøyd med at all laboratorieundervisning er gjennomført som planlagt.
- På laboratoriet er det situasjoner der studentene må komme nærmere hverandre enn én meter. Derfor bruker vi munnbind hele tiden der, forteller han.
Forelesningsrommene har oppmerkede plasser med tilstrekkelig avstand og studentene som er til stede registrerer seg i et smittesporingssystem.
Eksamen blir endret
Opprinnelig var det planlagt skoleeksamener før jul.
- I stedet blir det hjemmeeksamener. Med fysisk fremmøte ville ikke studenter i karantene kunne avlegge eksamen. Nå risikerer vi heller ikke at noen møter på eksamen selv om de føler seg syke, sier Landrø.
Erfaringene fra vårens hjemmeeksamener tilsier at resultatet ikke blir spesielt påvirket av eksamensformen. Ifølge Landrø ble karakterfordelingen ganske lik det den ellers pleier å være.
Men han understreker at erfaringsgrunnlaget så langt er lite. Hjemmeeksamenene som gjennomføres denne høsten - og våren 2021 – vil gi et bedre grunnlag for å konkludere.
Jobber på sykehuset
- Studentene på bioingeniørutdanningen er flinke til å følge smittevernreglene, sier Landrø.
Han har inntrykk av at studentene ønsker å få være mest mulig på skolen, og jo bedre reglene følges jo større sjanse for at det skjer.
Studentsamskipnaden i Trondheim har gjennomført en undersøkelse av studentenes trivsel og psykiske helse under pandemien.
- Generelt viser den at det er krevende å være student nå, sier Landrø.
Mange savner mer sosial kontakt.
- Vi prøver å ha ekstra fokus på førsteklassingene og prioriterer fysisk oppmøte for dem, sier han.
I media har det blitt påpekt at studenter gjerne har deltidsjobber i bransjer som rammes av pandemien, som restauranter og uteliv. Men når det gjelder bioingeniørstudenter, er det i hvert fall én arbeidsgiver som etterspør dem.
- Over 30 studenter jobber deltid på St. Olavs hospital nå, blant annet med å ta imot og registrere koronaprøver, forteller Landrø.
Hva med praksis?
- Hvordan går det med praksis under pandemien?
- Førsteklassingenes observasjonspraksis kunne ikke gjennomføres, sier Landrø.
I stedet kom bioingeniører til utdanningen og fortalte om arbeidet sitt.
Andreklassingenes praksisperiode i januar ser derimot ut til å gå som planlagt.
- Tid og plass er utfordringer for laboratoriene som skal ta imot studenter nå under pandemien. Men praksis må vi ha, sier Landrø.
Hvordan har høsten 2020 vært?
Kirsti Hokland
Studiekoordinator, Bioingeniørutdanninga, Universitetet i Tromsø
All teoriundervisning er digital hos oss nå. Men vi har laboratorieundervisning på campus og vi kan ha seminarer med små studentgrupper. At vi har små studentkull forenkler situasjonen, det er 29 studenter på førsteåret og 27 på andre.
Jeg er mest bekymret for førsteårsstudentene, de har ikke fått møttes på campus og blitt kjent så mye som de pleier i en normal studiesituasjon. De har møttes til laboratoriekurs i kjemi og laboratorieteknologi. Jeg har nylig hatt laboratoriekurs med praksis i bioingeniørfaglige oppgaver som blodprøvetaking og ABO- og Rh(D)-typing av egne prøver. Studentene var veldig engasjerte.
Noen studenter sier det er en fordel med nettbasert undervisning. Men jeg er litt redd for at studentene ikke leser pensumbøkene når alle forelesningene er på video. Noen sier at de ser videoen flere ganger. Det er viktig at de selv leser litteraturen, tenker kritisk og stiller spørsmål ved det vi lærere sier.
Beathe Kiland Granerud
Konstituert studieleder, bioingeniørprogrammet, Høgskolen i Østfold
Laboratorieundervisningen må gjennomføres i mindre grupper, det skaper merarbeid for lærerne. Hvis studenter er snufsete må de være hjemme, og vi har hatt studenter i karantene. Det fører til forsinkelser og at vi må ta igjen labundervisning senere.
Situasjonen er mest problematisk for førsteklassingene og tredjeklassingene. Det er noen utfordringer med fravær, og når lærerne ser studentene mindre kan det gjøre skikkethetsvurdering mer komplisert. Pandemien gjør det vanskeligere for studentene å knytte sosiale bånd, men å ha labundervisning hjelper på det sosiale.
Vi har vært engstelige for praksis, men det ordner seg. Jeg vil berømme Sykehuset Østfold og Sykehuset i Vestfold som tar imot studentene.
Vigdis Landsverk
Studieprogramleder, bioingeniørutdanningen, Universitetet i Agder
Det har vært lite smitte i Kristiansand, så vi har hatt en tilnærmet normal høst med fysisk fremmøte til undervisningen. Praksis har også gått som normalt. Men da regjeringen trappet opp smitteverntiltakene, ble det bestemt at eksamen før jul skulle være digital.
Alt i alt har vi vært heldige så langt.
Tove Havnegjerde
Instituttleder, Institutt for biologiske fag, NTNU Ålesund
Bioingeniørutdanningen har hatt labøvelser og praksis som planlagt, men tradisjonelle skoleeksamener blir endret til ulike varianter av digital hjemmeeksamen. Undervisningen har vært gjennomført med en blanding av digital undervisning og fysisk oppmøte. Vi har prioritert fysisk oppmøte for førsteårsstudentene. Mange er nye i byen og i studentrollen, det er viktig at de får et sosialt nettverk.
Laboratoriegruppene har vært mindre enn normalt og vi har hatt strengt smittevernregime, inkludert bruk av munnbind når det har vært nødvendig.
