– Folk kan gå med hva som helst på beina på jobb. Ikke rart mange får trøbbel med føtter og rygg, sukker bioingeniør Tove Hvassing, leder for preanalytisk enhet ved Nordlandssykehuset.
I alle år har hun ment at sko bør være en del av arbeidsantrekket. Hun vet utmerket godt at bioingeniører traver rundt på harde betonggulv i åtte timer hver dag, mange kilometer i uka, milevis i løpet av langt et yrkesliv. Og hva har bioingeniører flest på beina? Joggesko og sandaler florerer på norske laboratorier, uegnet begge deler, ifølge fot-kjennere. Crocs er det aller verste, treskoaktige helsesko ikke stort bedre.
– Joggesko er laget for å løpe i en times tid, ikke til å gå og stå i åtte timer. Sandaler og crocs gir liten eller ingen støtte og stabilitet, påpeker Hvassing.
Stødig på foten
Det som trengs på laboratoriet er solide og stødige sko. Skotøyet bør ha ekstremt god dempning for å døyve støtene mot hardt underlag, fast såle for å ha godt feste og stiv hælkappe slik at hælen holdes i ro. En egnet laboratoriesko bør omslutte foten tett, snøring som kan strammes er derfor å foretrekke.
Det er nettopp slikt fottøy en gruppe ansatte ved Nordlandssykehuset har fått gjennom prosjektet «På egne føtter,» som Hvassing har vært initiativtaker til. For tre år siden kom hun tilfeldigvis i kontakt med den svenske skoprodusenten Arbesko, som leverer yrkessko til flere bedrifter i norsk industri. En litt lang historie gjort kort: Etter noen måneder var en prosjektgruppe med folk fra Nordlandssykehuset, Arbesko og deres norske forhandler Tools Bodø, samt fysioterapeuter fra firmaet Cast Medical på plass.
43 ansatte fikk tilbud om å delta i prosjektet. Deltakerne varierte i alder fra begynnelsen av 20-årene til nær pensjonsalder. Noen hadde minimale plager, andre hadde vært sykemeldt i kortere eller lengre perioder med plager i bein og rygg. Alle fikk nye sko, mange fikk også spesialtilpasset såle.
Ble kvitt plager
Bioingeniør Britt Eli Hansen var én av deltakerne. Hun har tidligere vært sykemeldt på grunn av beinhinnebetennelse i begge beina.
– Jeg har flydd rundt på vanlige joggesko på jobb, og hatt en del beinplager. Jeg merket stor forskjell. De nye skoene er ikke «ansiktsvakre», men de er stødige med solid hælkappe, forteller hun.
Nå er Hansen på sitt andre par «industri-sko», og beinhinnebetennelsen er vekk. Hennes erfaring er representativ. Gruppen med deltakere som hadde mest smerter ved prosjektstart, og som ble utstyrt med både sko og såle, rapporterte i snitt om en halvering av smerte i løpet av perioden. Gruppen som kun fikk sko, som hadde moderate smerter i utgangspunktet, reduserte smertene med 59%.
Skor seg videre
Slike resultater blir lagt merke til, og i vår ble prosjektet tildelt Forbedringsprisen, som utdeles av Helse Nord RHF tre ganger i året. Prisen består av 250.000 kroner, som skal brukes til videre forbedringsarbeid.
– Pengene kjøper vi sko for! fastslår enhetsleder Hvassing.
Hun er ikke i tvil om at det lønner seg å investere i riktig fottøy. Hvert par koster rundt 2000 kroner. Hvassing minner om at én sykefraværsdag «koster» om lag det samme.
Designer-spirer
Prosjektet har også ført til at Hvassing og et knippe kollegaer har fått prøve seg som sko-designere. I høst har de vært i Sverige på besøk hos produsenten for å gi innspill til hvordan en yrkessko laget for helsevesenet kan og bør se ut.
– Skoene vi har brukt er beregnet på industri, og folk reagerte litt på utseende. Skoene er ikke så fine. Nå har vi kommet med forslag til design som kan passe på sykehus, forteller Hvassing.
Hun kan røpe at designet går i hvitt, med innslag av sterke farger. Prototypen skal være klar i disse dager.
Der traver de, bioingeniørene, nedover gangene, mellom instrumentene, til pasientene, fra laboratoriet, en ørliten tur til pauserommet. Beina opp, hvile litt. På’n igjen. Tikk-tikk-tikk, viser skritt-telleren, mange kilometer bare på én vakt. Hva skor bioingeniører sine travle, trøtte bein med? Dét tok Bioingeniøren turen til seksjon for medisinsk biokjemi ved Drammen sykehus for å finne ut.
Lillian Arnesen (til venstre) og Synnøve Steinbru:
Både Arnesen og Steinbru bruker joggesko på jobb, og begge forsikrer at de kjøper nye par regelmessig.
– Vi går mye i løpet av en vakt, og jeg kjenner det godt i beina når jeg er ferdig, sier Arnesen.
Hun har svarte joggesko med knallrosa detaljer, mens Steinbrus sko har en sprek blåfarge.
– Det er et pluss at skoene ser bra ut. Alt annet vi går i er hvitt, skoene er det eneste vi kan pynte oss med, påpeker Steinbru.
Mimoza Tahiri:
– Jeg har to par sko på jobb, som jeg veksler mellom. Moren min jobber på fabrikk, så jeg fikk overta hennes hvite fabrikksko for et års tid siden. Før gikk jeg i sandaler og joggesko, men fabrikkskoene er mye, mye bedre. Jeg blir ikke så sliten i føttene.
- Jeg liker også mine røde helsesko fordi de er lette å sparke av seg. Særlig på kvelds- og nattevakt er det fint å kunne legge beina høyt innimellom.
Ragnhild Grøndahl (til venstre) og Gro Lyngstad:
Grøndahl går på sko med buet såle, som hun kan «vippe» på.
– Jeg liker «vippeskoene» mine godt. Jeg kan rulle frem og tilbake på sålen, og føler at jeg får fordelt trykket litt utover dagen. Ryggen min setter stor pris på skoene, smiler Grøndahl.
Lyngstad er småflau når hun viser frem sine hvite helsesandaler.
– Uff. Skoene er helt nedgått, de er nok tre år gamle. Jeg vet jeg burde kjøpe nye. Det blir nok sandaler neste gang også, jeg synes joggesko blir for varme å gå med inne en hel dag, sier Lyngstad.
Helsesandalen...
...er kjent og kjær og populær. På laboratoriet brukes den med sokk. Men alle bioingeniørene i Drammen påpeker at det er strengt forbudt å gå med sokker i sandaler utenfor arbeidstid.
Motepolitiet kan dermed puste lettet ut!