Flere vil bli spesialister

- I tillegg er det flere som nesten er ferdig, og som trolig leverer søknad utover høsten, forteller Vibeke Furuly.

Hun er rådgiver i NITO Bioingeniørfaglige institutt (BFI), og den som holder i spesialistgodkjenningen.

I hele fjor var det bare én person som fikk ny spesialistgodkjenning og noen få som fikk fornyet godkjenningen sin.

I år ser det ut til at tørkeperioden som startet under pandemien er over.

Fordypning om trombocytopeni og hybridkurs

Kjersti Støle leverte søknaden sin i vår, og ble godkjent spesialist 1. juni.

- Jeg hadde hørt om spesialistgodkjenning og tenkte dette var noe jeg kunne jobbe mot på sikt, forteller Støle, som jobber som fagansvarlig bioingeniør på Haugesund Sykehus.

Mange av kravene er ting hun allerede gjør i jobben sin, som å skrive prosedyrer, dra på kurs og undervise. Bare videreutdanningskravet var ikke så enkelt å få til.

Det første faget hun tok var tilbake i 2014, men først da Høgskulen på Vestlandet startet videreutdanning i hematologi, så hun muligheten for å komme i mål.

I fordypningsoppgaven skrev Støle om et nytt prøverør laboratoriet hadde tatt i bruk ved mistanke om pseudotrombocytopeni, og sammenlignet med citratplasmarør, som de brukte tidligere.

I Helse Fonna, der Støle jobber, får alle som blir spesialister en fastsatt sum i lønnsøkning.

- Det er en bonus med litt ekstra lønn – og veldig kjekt å fordype seg faglig, sier den nybakte spesialisten.

Avgrenset fordypningsoppgave

Før Støle leverte søknaden sin systematiserte hun kompetansen sin og sørget for at alt kunne dokumenteres.

Akkurat det er viktig - og er det BFI-rådgiver Furuly forteller de fleste mangler når de sender inn søknad.

- Vi bioingeniører er for dårlige til å formalisere kompetansen vår, forteller Furuly.

Hun råder alle til å ta vare på kursbevis, og hvis man har holdt internundervisning skriver man opp tid, sted, omfang, tema og får datert signatur fra nærmeste leder.

At det er mange bioingeniører der ute som nesten har spesialistgodkjenning i boks bare ut fra det de allerede gjør i jobben sin, vet hun: De deltar på kurs og brukermøter, tar ekstra fag, skriver uhorvelig mengder prosedyrer og holder internundervisning for kollegene.

Da mangler de egentlig bare en fordypningsoppgave.

- Kvalitet, blodbank og veiledning er populære emner å bli spesialist i, svarer Furuly på spørsmålet om hva folk skriver oppgave om.

Tøffest for bioingeniørene tror hun det er å avgrense fordypningsoppgaven sin, og fatte seg i korthet.

Som eksempel på korte oppgaver er å skrive om en validering man har gjort, en holdbarhetsstudie eller en metodesammenlikning.

Dokumentere, systematisere, formalisere…

- Er det vanskelig å få NITO BFIs spesialistgodkjenning?

- Nei, det er ikke vanskelig, men det er visse krav man må gjennomføre – og så må man innhente dokumentasjon på det man har gjort, forteller Furuly.

Akkurat nå venter BFI på en rapport fra en ekstern evalueringskomité. Når den kommer vil nettsiden med informasjon om spesialistgodkjenninga tas ned og korrigeres, før den kommer opp igjen. 

De som er i tenkeboksen råder hun til å åpne søknadsskjema, se hva de mangler og begynne å systematisere kompetansen sin.

- Ta kontakt! De fleste lurer på noe, hvilke videreutdanninger de kan ta, for eksempel. Ring oss - vi kan veilede deg, oppfordrer Furuly.