Relatert innhold
Resistens hos nyoppdaget stafylokokk
I 2020 oppdaget forskere ved UiT Norges arktiske universitet en inntil da ukjent bakterie - Staphylococcus borealis.
Forskerne har nå undersøkt 129 prøver av bakterien. Prøvene er samlet inn fra sju norske sykehus, skriver forskning.no. Det viser seg at i en tredjedel av prøvene var S. borealis resistent mot flere enn tre ulike antibiotikaklasser.
Bakterien virker også å ha gode evner til å ta til seg beskyttelsesmekanismer fra andre bakteriearter (horisontal genoverføring).
S. borealis lever på huden vår, og kan gi sykdom når immunforsvaret er svekket.
Les mer hos forskning.no
Les også:
Egenkontroll av INR gir pasientene mindre stress og større frihet
En kvalitativ studie fra Nordlandssykehuset Bodø indikerer at pasienter som utfører egenkontroll av warfarinbehandling opplever økt livskvalitet.
Studien bygger på tre fokusgruppeintervjuer ved Nordlandssykehuset Bodø, med totalt 16 personer som utførte egenkontroll av INR. Resultatene er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Konvensjonell antikoagulasjonsbehandling med medikamentet warfarin må kontrolleres med internasjonalt normalisert ratio (INR)-måling. Behandlingen må overvåkes nøye grunnet et smalt terapeutisk vindu, og ulike faktorer som mat og infeksjoner kan påvirke effekten av warfarin. Selv om mange pasienter nå bruker blodfortynnende legemidler som ikke krever monitorering, var det per 2022 fortsatt 22 500 brukere av warfarin i Norge - mot 100 000 ti år tidligere.
INR-måling Pasientene som deltok i studien ved Nordlandssykehuset kjente på at det var et stort ansvar å utføre egenkontroll. Samtidig sa de at opplæringskurs i egenkontroll hadde gitt dem økt kunnskap om egen kropp og økt mestringsfølelse.
Samlet sett indikerer studien at egenkontroll av INR forenkler hverdagen for pasientene og kan påvirke livskvaliteten positivt.
Les mer i Tidsskrift for den norske legeforening: Egenkontroll av INR – en fokusgruppestudie (originalartikkel)
Fürst Medisinsk Laboratorium fyller 75 år i år
4. mai 1950 startet laboratorielegen Valentin Fürst opp Fürst Medisinsk Laboratorium i St. Olavs gate i Oslo. Med seg hadde han kona Astri og en annen medarbeider, skriver furst.no.
75 år senere har virksomheten, som startet i det små, vokst til å være Nordens største medisinske laboratorium, med over 500 ansatte.
- Fortsatt er virksomheten bygget rundt de samme verdiene som Valentin Fürst la til grunn; kvalitet og service overfor helsepersonell, pasienter og legekontorer. Dette, sammen med dedikerte ansatte, er det som er Fürst, i dag og i framtiden, sier administrerende direktør Håvard Selby Ebbestad.
Det kommer en reportasje om jubilanten i Bioingeniøren litt senere i år.
Skepsis mot kreftscreening med blodprøve
Multi-cancer early detection test (MCED) er en ny tilnærming til kreftscreening. MCED-testing skal kunne påvise flere kreftformer med én blodprøve.
- Det er nesten for godt til å være sant, skriver professorene David Weinberg og Michael Bretthauer i en kronikk i Tidsskrift for den norske legeforening.
De finner da også grunn til å være skeptiske, og mener at entusiasmen rundt disse testene bør modereres.
De frykter blant annet økt overdiagnostikk, med tilhørende kostnader, bivirkninger og bekymringer for pasienter og pårørende.
Les mer hos Tidsskrift for den norske legeforening
Østfold: Over 50 prosent flere søkere
Bioingeniørutdanningen ved Høgskolen i Østfold (HiØ) har en økning i førstevalgssøkere på over 50 prosent, skriver NRK.
– Det er nok mange som har fått med seg at studerer du bioingeniør, så får du jobb, og du får en spennende jobb, sier Kai Guttulsrød, overingeniør på bioingeniørutdanningen, til NRK.
Det kan bli fullt på forelesningene ved HiØ. Illustrasjonsfoto: Kristin Risa Høgskolen i Østfold har i år 117 førstevalgssøkere til de 60 planlagte studieplassene.
Totalt er det 971 søkere som har bioingeniør som sitt førstevalg i årets opptak til høyere utdanning. Det er en nedgang på 34 søkere fra i fjor.
Utvidet nordisk samarbeid om antibiotika
De nordiske landene vil samarbeide om innkjøp av antibiotika, skriver Medwatch.
Resistente bakterier er en økende trussel. På verdensbasis dør 1,7 millioner mennesker hvert år av infeksjoner som ikke kan behandles med antibiotika. Antallet kan øke til 10 millioner årlig innen 2050.
Det har vært mange utbrudd av vankomycinresistente enterokokker (VRE) på sykehus. Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island vil samarbeide om innkjøp for å oppnå bedre forsyningssikkerhet. Det er en reell fare for at det oppstår situasjoner hvor helsetjenesten går tom for de antibiotikatypene det er behov for.
Les mer hos Medwatch. (+)
"Blodomløpet" skal få fart på blodgivningen
Blodbanken ved Sykehuset Østfold har gått sammen med Røde Kors og lokale idrettslag for å arrangere mosjonsløpet "Blodomløpet" 2. juni i år. Målet er å rekruttere blodgivere, samtidig som man også bidrar til trivsel og folkehelse. Inspirasjonen er hentet fra Sverige, hvor man i mange år har arrangert "Blodomloppet".
- Det er skikkelig gøy at vi er først i landet med å arrangere dette. Flere andre blodbanker i Norge er interessert i å følge etter, forteller Mona Pedersen Unnerud, seksjonsleder ved blodbanken.
Hun forteller at Østfold har et velfungerende blodgiverkorps, men snittalderen på giverne er økende. Håpet er at mosjonsløpet skal appellere til 20-40-åringene, slik at sykehuset får flere yngre givere.
Les mer hos Sykehuset Østfold
- Vanskelig å få analysert miljøprøver ved utbrudd
Norge mangler systemer for å analysere prøver fra sykehusmiljøet under smitteutbrudd, skriver Dagens medisin.
I 2021 etterforsket Sykehuset Østfold et langvarig utbrudd med resistente varianter av Klebsiella. Det viste seg at kilden til utbruddet var avløpssystemet på den berørte sengeposten. Toalett og sluk var kontaminert med utbruddsstammene.
- Selv om det er kjent at miljøkilder kan være viktige i spredning av resistente bakterier, er det vanskelig å få analysert slike prøver. De mikrobiologiske laboratoriene på sykehus ser det ikke som sin rolle, sier smittevernoverlege Astri Lervik Larsen til Dagens medisin.
Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO Bioingeniørfaglig institutt (BFI), er enig i at det trengs et system for analyse av miljøprøver. Per i dag har ikke de kliniske laboratoriene nødvendigvis kompetanse på miljøprøver. Den kan de tilegne seg. Men Marienborg påpeker at økonomi også er en faktor. Miljøprøver er kostbare, og de ligger ikke inne i budsjettene for drift av sykehuslaboratorier.
Det store Pseudomonas-utbruddet i 2021-22, hvor bakterien kom fra ferdigfuktede engangskluter, understreker også viktigheten av denne typen laboratoriekapasitet.
Helse- og omsorgsdepartementet sier til Dagens medisin at de er klar over behovet for et system og infrastruktur for å gjøre analyser av mikrobiologiske prøver fra miljøet.
Les mer i Dagens medisin (+) (Du får tilgang med HPR-nummer)
Vil forby gentesting av barn utenfor helsetjenesten
Regjeringen har lagt frem forslag til endringer i bioteknologiloven. Forslaget innebærer blant annet forbud mot genetisk testing av barn under 16 år utenfor helsetjenesten.
- Barn har sterkt vern når det gjelder gentesting i helsetjenesten, men de har ikke noe vern når det gjelder genetiske tester bestilt på nett. Det gjør vi nå noe med, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
Han mener at genetiske selvtester for barn kan krenke barnets personvern og rett til egne helsedata. Slike tester bør bare gjøres med god medisinsk veiledning.
Det foreslåtte forbudet omfatter salg av genetiske undersøkelser til barn under 16 år, å ta den biologiske prøven av barnet, samt å bestille og analysere prøven.
Siri Tønnessen er ny klinikkdirektør ved SSHF Kristiansand
Tønnessen har bakgrunn som bioingeniør. Hun kom til Sørlandet sykehus (SSHF) i 2015, fra stilling som kvalitetssjef ved GE Healthcare på Lindesnes. Hun har vært klinikkdirektør i Medisinsk serviceklinikk fra 2015-24, og har det siste året vært konstituert i stillingen hun nå er blitt fast ansatt i. Sørlandet sykehus Kristiansand er en stor klinikk, som dekker de aller fleste fagområder innen somatikken.
BFI advarer om fryktkultur i helsetjenesten
– Vi ser at veldig mange helsepersonell kvier seg for å fortelle om arbeidssituasjonen sin, sier Kaja Marienborg, leder for fagstyret i NITO Bioingeniørfaglig institutt (BFI), til Avisa Nordland.
I BFIs medlemsundersøkelse fra 2024 svarte én av fem bioingeniører at de har fått negative reaksjoner fra arbeidsgiver etter å ha uttalt seg om forhold knyttet til egen jobb eller arbeidsplass.
Marienborg sier det er flere eksempler på at arbeidsgivere har gitt ansatte munnkurv eller truet med sanksjoner.
- I enkelte tilfeller har vi måttet gripe inn som fagorganisasjon for å sikre at ansatte faktisk kan bruke sin lovfestede ytringsfrihet, forteller hun.
Fagstyrelederen mener det er alvorlig at helsepersonell føler seg kneblet, når pasientsikkerheten er avhengig av åpenhet.