Europeisk utdanningskonferanse i Bergen

NITO BFIs fagstyre har foreslått endring av instituttets retningslinjer. Disse er nå ute på andre gangs høring.

Dessverre er det en feil med QR-koden i annonsen om dette i Bioingeniøren nr. 6. QR-koden fører ikke til høringsdokumentene, slik den skulle.

Lenken under fører til nettsiden "Retningslinjer for BFI". Der er høringen publisert under tittelen "2. gangs høring!".

Gå til siden med høringsdokumenter

Den skal kunne svare på helsespørsmål befolkningen allerede spør ChatGPT eller Google om. Det skriver TV2.

Helseminister Jan Christian Vestre peker på at eksisterende KI-tjenester allerede får mange spørsmål – om alt fra insektbitt til angst, søvnvansker og ensomhet.

- Vi skylder befolkningen å lage gode og tilgjengelige løsninger som er i takt med tiden. Over tid har vi også bygget opp mye informasjon som befolkningen burde ha trygg og enkel tilgang til, sier Vestre til TV2.

Tanken er at bilder av for eksempel insektbitt og utslett kan lastes opp, og sammen med en beskrivelse av symptomene skal den digitale helserådgiveren kunne gi en gode råd om hva en bør gjøre, og når en bør dra til legevakt eller fastlegen.

Det tror Vestre vil bidra til å avlaste helsetjenesten.

Han ønsker å tilby en heldigital helserådgiver som er tilgjengelig 24 timer i døgnet, sju dager i uka – og best av alt: Den har ingen venteliste.

Helsedirektoratet har fått oppgaven med å undersøke hvordan helseprateroboten kan lages på en forsvarlig måte.

Målet er å bruke KI på en trygg og etisk måte, der svarene tjenesten gir skal være i tråd med medisinsk og helsefaglig praksis.

Det skriver Aftenposten om de ferske tallene fra Nav.

I første kvartal økte det totale sykefraværet fra 6,6 til 6,7 prosent, hovedsakelig på grunn av korttidsfraværet. Deretter snudde trenden i andre kvartal.

Til sammen viser de nyeste tallene fra Nav at

• det sesongjusterte sykefraværet sank fra 6,7 til 6,6 prosent.
• det sesongjusterte legemeldte sykefraværet var stabilt på 5,6 prosent.
• en betydelig nedgang i fravær som skyldes psykiske symptomer og plager som slapphet og tretthet.

Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte synes dette er positivt, og oppfordrer til å fortsette det gode arbeidet.

- Sykefraværet er fremdeles på et høyt nivå, men det ser ut til å gå riktig vei, sier Holte til Aftenposten.

Han er spesielt fornøyd med nedgangen i sykefravær på grunn av psykiske lidelser. Denne typen fravær har økt i lang tid og medfører ofte langvarig fravær.

I andre kvartal i år gikk over 7,6 millioner dagsverk tapt som følge av legemeldt sykefravær, noe som er nesten 500 000 færre tapte dagsverk sammenliknet med samme kvartal i fjor.

183 200 færre arbeidsdager gikk tapt grunnet psykiske lidelser andre kvartal i år sammenliknet med tilsvarende periode i 2024.

Etter å ha jobba målretta med å redusere overbehandling og overdiagnostikk er Sykehuset Innlandet (SI) godkjent som Kloke-valg-sykehus. Det melder sykehuset i en nyhetssak på sine nettsider.

- Vi er stolte og glade for å være det andre sykehuset i landet som kan kalle seg Kloke valg-sykehus, forteller Ellen Henriette Pettersen, direktør for medisin og helsefag i Sykehuset Innlandet (SI).

I juni år sendte SI inn en signert samarbeidsavtale til Den norske legeforening, og mandag 25. august var de godkjent.

Pettersen ønsker å understreke at dette ikke er en sparekampanje, men at det dreier seg om å være enda mer bevisst på valgene man tar.

- Det handler om kvalitet og pasientsikkerhet, og at det vi gjør skal komme pasientene til gode, sier Pettersen.

Sparer 30 000 stikk

Blodprøver, bildediagnostikk og skrøpelighetsvurderinger er tre områder SI vil prioritere så langt, og på hvert område er det en gruppe som jobber med tiltak.

På avdeling for medisinsk biokjemi leder avdelingsoverlege Magnus Andreas Rognlien Husøy sykehusets «Ikke stikk meg uten grunn»-arbeid. De jobber for en mer hensiktsmessig rekvirering av blodprøver.

- Kloke valg er bra for pasientene og for oss som jobber i sykehus. Mer er ikke alltid bedre, sier Rognlien Husøy.

Han anslår at pasientene kan spares for 30 000 nålestikk og 250 liter blod i løpet av ett år.

Vestfold først ute

Gjør kloke valg-kampanjen er et initiativ fra Den norske legeforening, som har som mål å redusere overdiagnostikk og overbehandling.

Som en del av dette, har kampanjen utarbeidet kriterier for at et sykehus skal kunne kalle seg Kloke valg-sykehus. Sykehuset må ta i bruk minst fem «Kloke valg»-anbefalinger fra fagmedisinske foreninger og starte minst to forbedringsprosjekter. Alle ansatte skal lære om «Gjør kloke valg».

Sykehuset i Vestfold ble Norges første Kloke valg-sykehus i mars i år.

En tredjedel av helsepersonell som slutter i jobben i Helse Sør-Øst oppgir belastende konflikter i arbeidsmiljøet eller med nærmeste leder som grunn til oppsigelsen. Det skriver Dagens Medisin.

De viser til en spørreundersøkelse Helse Sør-Øst RHF har sendt ut til 8200 personer som sluttet i jobben etter 1.januar 2024. 3200 svarte, og svarrapporten viser at relasjonen til kolleger og ledere vekter tungt.

- Konflikter i arbeidsmiljøet er naturlig og må håndteres dersom de blir forstyrrende, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Terje Rootwelt.

Blant andre årsaker til egen oppsigelse oppgir helsepersonell måten virksomheten driftes på, lønn, liten mulighet for utvikling, ubalanse mellom jobb og fritid og manglede tilhørighet.

Rapporten viser også at sårbarheten for mistrivsel og overbelastning reduseres når man har engasjement for jobben.

Målet med undersøkelsen er for Helse Sør-Øst å finne ut hvordan man kan beholde og rekruttere helsepersonell i regionen.

- Sykepleiestudenter som kjenner til NOKLUS er bedre forberedt i praksis, forteller seksjonsleder i NOKLUS Anne Lise Ramsvig til sykepleien.no.

For å nå ut til flere studenter tilbyr NOKLUS nå ett års gratis deltakelse til utdanningene i sykepleie og i paramedisin, på studiesteder som ikke allerede er med.

Det vil gi studentene tilgang til oppdaterte laboratorieprosedyrer og e-læringskurs.

- Dette er noe studentene har behov for, påpeker Ramsvig.

60 prosent av sykepleieutdanningene deltar allerede i NOKLUS, og Ramsvig forteller at de merker forskjell på studentene som har kjennskap til NOKLUS og ikke, når de møter dem ute i praksis.

Studentene som er kjent med NOKLUS’ arbeid med å bedre kvaliteten på medisinsk laboratoriearbeid, har større forståelse for at man trenger god opplæring for å gjøre en god jobb.

Ramsvig viser til at sykepleiestudenter kun har overordnede mål om laboratoriearbeid i læringsplanen. Det gjør at det er opp til hvert enkelt studiested å velge hvor mye de vil vektlegge laboratoriearbeid.

Nå håper hun flere studiesteder vil vektlegge det viktige laboratoriearbeidet.

Sist NOKLUS tilbød gratiskurs til helsefaglige utdanningsinstitusjoner var under koronapandemien. Det ga stor oppslutning.

To animerte videoforedrag om CRISPR og proteinsyntese er lagt ut på Bioteknologirådets nettsider.

- Vi har laget dem slik at de skal kunne gi folk flest mulighet til å forstå grunnleggende biologi og bioteknologi, forteller kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet Mette Risa.

Hun synes det er viktig at flest mulig har kunnskap om for eksempel hva det betyr at «gener koder for proteiner» og hvordan genredigering fungerer, slik at de kan forstå hvilke muligheter som ligger i moderne bioteknologi og genteknologi.

Bioteknologirådet jobber for å få brede, kunnskapsbaserte debatter om hvordan man skal bruke bioteknologi og genteknologi i Norge, og hva man skal bruke teknologien til.

Opprinnelig ble videoene laget spesielt for naturfag på videregående skole, da flere lærere har etterlyst korte, faglig korrekte videoer på norsk som de kan vise elevene.

Bioteknologirådet ønsker også faglig sterke norske miljøer som både kan bruke bioteknologi og utvikle teknologien videre, som bioingeniører.

- Dette er fagfelt som bare vil bli mer aktuelle i årene som kommer, sier Risa.

Videoene er laget av Bioteknologirådet i samarbeid med animatør Martin Aas, og er tilgjengelig for alle på Bioteknologirådets nettsider.

Fürst Medisinsk Laboratorium hadde inntekter på nærmere 1,2 milliarder kroner i fjor. I 2023 var inntektene på 944 millioner. Det skriver Medwatch.

Driftsresultatet i 2024 var på cirka 125 millioner, og årsresultatet drøyt 87 millioner.

Fürst forventer at 2025 også blir et resultatmessig godt år, men ikke som 2024.

– Resultatet er høyt. Hovedforklaringen er en uvanlig situasjon med uvanlig mye luftveissykdom, sier administrerende direktør Håvard Selby Ebbestad til MedWatch.

Kikhosteutbrudd, mykoplasma og en lang influensasesong ligger bak inntektshoppet for det private laboratoriet i 2024.

Fürst vant i fjor en anbudskonkurranse mot Unilabs og fikk hele den store rammeavtalen med Helse Sør-Øst. Unilabs er nå ute av det norske markedet. Men Ebbestad sier til Medwatch at europeiske konkurrenter som Unilabs kan komme tilbake igjen ved neste korsvei.

Dessuten har Oslo universitetssykehus gjort det klart at de tar opp konkurransen med de private labtjenestetilbyderne.

Les mer: «Immunologisk gjeld» ga historiske tall for Fürst (Medwatch)

Les også: 75-årsjubilanten Fürst

"Du kan stå til eksamen ved å studere på gamlemåten, men for mange er fagstoffet fort glemt etter eksamen. Nyere hjerneforskning har lært oss hva vi heller bør gjøre."

Det skriver Vivian Kjelland, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, i et debattinnlegg på sykepleien.no.

Kjelland mener at tradisjonelle studieteknikker ikke er effektive. For å huske pensumet anbefaler hun gjenkalling: Legg bort lærebok og Google og let frem informasjonen i egen hukommelse. Det styrker minnesporene i hjernen.

Hun mener det er viktig at studentene også lærer om hvordan de skal gå frem for å lære.

Vivian Kjelland har utgitt boka Studer smartere – studieteknikker som faktisk virker. Blant annet underviser hun biologi- og bioingeniørstudenter i faget fysiologi og anatomi.

Les mer hos Sykepleien: Mange studenter glemmer pensum etter eksamen

Les også: Studenter leser knapt pensum (Bioingeniøren)

Anne-Kathrine Palacios Karlsen, avdelingssjef for Senter for laboratoriemedisin ved Sykehuset Østfold, skal lede en ny klinikk.

Sykehuset Østfold oppretter 1. september Klinikk for diagnostikk og kreftbehandling.

Avdeling for kreft og blodsykdommer, Avdeling for bildediagnostikk og Senter for laboratoriemedisin inngår i den nye klinikken, som kommer til å ha cirka 750 medarbeidere.

Sykehusets administrerende direktør, Helge Stene-Johansen, sier at de tre enhetene som utgjør den nye klinikken samarbeider tett allerede i dag. Derfor vil det gi gevinst å samorganisere.

- Jeg så dette som en unik mulighet til å være med på å forme en helt ny klinikk som samler tre sterke fagområder – kreftbehandling, bildediagnostikk og laboratoriemedisin – til én helhetlig enhet, sier Palacios Karlsen til sykehuset-ostfold.no.

Les mer hos Sykehuset Østfold: Anne-Kathrine Palacios Karlsen blir ny klinikksjef

Det skriver instituttleder i NITO Bioingeniørfaglig institutt (BFI), Heidi Andersen, i et debattinnlegg i Sandefjords Blad. Hun reagerer på en artikkel om at Apotek1 på Fokserød er blant de første i landet som tilbyr blodprøvetaking på apotek uten henvisning, og skriver:

«Ved å tilby kolesterol- og blodsukkertesting uten henvisning, risikerer man å oppfordre til overforbruk av helsetjenester, hvor pasienter kan ende opp med å ta tester unødvendig eller feilaktig tolke resultater uten riktig kontekst.»

Andersen skriver videre at en slik praksis ikke nødvendigvis medfører god pasientsikkerhet eller kvalitet i helsetjenestene. Tvert imot belaster overdiagnostikk helsevesenet, pasientene og klimaet, og strider imot det å gjøre kloke valg i helsesektoren.

BFI-lederen er positiv til at det tenkes nytt, men oppfordrer apotekene og andre aktører til samarbeid som er i tråd med prinsippene i «Kloke valg»-kampanjen.

Tidligere har BFIs fagstyreleder Kaja Marienborg uttalt seg grundig om saken i Dagens medisin.

Les mer: Blodprøver uten henvisning er det et klokt valg?

På Sykehuset Innlandet har Divisjon Medisinsk service fått akkreditering etter NS-EN ISO 15189 for medisinske laboratorier.

Divisjonsdirektør Mona Elin Steen forteller at akkrediteringen gir både pasienter og helsepersonell trygghet, og at den bekrefter at laboratoriet opererer etter strenge internasjonale standarder.

Arbeidet med akkrediteringen har pågått i lengre tid. Etter et besøk av Norsk Akkreditering (NA) i april 2024 fikk divisjonen 76 avvik og krav om å innføre flere konkrete tiltak.

- Det var vært hektisk, men det ble påpekt at vi har dyktige medarbeidere med god kompetanse, og at mye var på plass etter et godt systematisk arbeid, forteller Steen på nettsidene til Sykehuset Innlandet.

Hun gir æren for det viktige kvalitetsstempelet til de ansatte, som hun forteller har lagt ned en enorm innsats for å komme i mål med dette.

Akkrediteringen gjelder patologi, histopatologi, medisinsk mikrobiologi, immunologi og transfusjonsmedisin, medisinsk biokjemi og klinisk farmakologi, og gjelder på alle Sykehuset Innlandets fem somatiske sykehus: Lillehammer, Hamar, Elverum, Tynset og Gjøvik.

Akkrediteringen er gyldig til 25.06.2030, men forutsetter regelmessig oppfølging med årlige besøk av NA. Allerede i oktober kommer de på sitt første oppfølgingsbesøk.

– Det betyr at jobben ikke er ferdig. Vi må fortsette å forbedre oss, og bruke oppfølgingen fra Norsk Akkreditering til å ta med oss verdifulle innspill til hvordan vi kan utvikle oss videre, sier Steen.

Les mer: Viktig anerkjennelse for laboratoriene

Fire pasienter på kreftavdelingen har fått påvist en resistent variant av bakterien Klebsiella oxytoca i løpet av sommeren, opplyser Sykehuset Østfold.

Sykehuset skriver på sin nettside at det ble tatt prøver av alle inneliggende pasienter på avdelingen. Det ble også tatt miljøprøver og gjort genetiske undersøkelser av bakteriene.

- Etter gjennomført testing av alle inneliggende pasienter på kreftavdelingen, kan smittevernavdelingen konstatere at det ikke er et utbrudd av bakterien Klebsiella oxytoca på Sykehuset Østfold nå, opplyste sykehuset 5. august.

Smitten kan ha skyldtes en tilfeldig opphopning.

For noen år siden var det et langvarig utbrudd med Klebsiella oxytoca ved sykehuset. Bakteriene var ekstendert spektrum betalaktamase (ESBL)-produserende. Produksjon av betalaktamaser med utvidet spektrum gir resistens mot mange hyppig brukte antibiotika, inkludert penicilliner og cefalosporiner.

Analysering av toalettvann og sluk avdekket at avløpssystemet da var kilden.

Mulig utbrudd undersøkes (Sykehuset Østfold)

Ikke smitteutbrudd (Sykehuset Østfold)

Les fagartikkelen Toaletter og avløpssystem - reservoar for polyklonale utbrudd med resistente mikrober

Det er underlig at politikerne kan pålegge helsevesenet å forberede seg på krig, uten at man samtidig tar ansvar for sikkerheten til helsepersonell som er lovpålagt å holde sykehusene i drift i en krigssituasjon.

Dette er budskapet til Fredrik Femtehjell Friberg, beredskapssjef for Sykehuset Østfold, i et debattinnlegg i Tidsskrift for den norske legeforening.

Han viser til mangelen på tilfluktsrom i nye og planlagte sykehusbygg. I den lange fredsperioden etter den kalde krigen så man ikke behovet for tilfluktsrom. Nå er situasjonen endret, og Friberg etterlyser rask handling.

Selv om sykehus og helsepersonell skal være beskyttet ifølge krigens folkerett, viser erfaringene fra Ukraina og Gaza at disse reglene blir brutt. Man må regne med at sykehus kan bli angrepet, noe som understreker behovet for beskyttelsestiltak.

Les mer hos Tidsskriftet

Helse Sør-Øst RHF vil gi Sykehuset i Vestfold (SiV) 2 millioner kroner årlig i to år som støtte til arbeidet med Kloke valg. Etter at SiV offisielt ble Norges første Kloke-valg-sykehus i mars i år, skal de innføre Kloke valg på hele sykehuset.

Helse Sør-Øst synes SiV har tatt et veldig godt initiativ, og ønsker å berømme og støtte sykehuset for de forpliktelsene dette innebærer.

Avdelingsdirektør for samhandling og brukermedvirkning i Helse Sør-Øst RHF, Knut Even Lindsjørn, forteller at det handler om bærekraft.

- Vi må gi mer plass til dem som trenger bedre tilbud, da må vi samtidig ha øye for å redusere unødvendige utredninger og kontroller, sier avdelingsdirektøren til Dagens medisin.

Helse Sør-Øst håper dette vil føre til at flere helseforetak og kommuner i regionen følger etter. Derfor har de satt av 400 000 kroner til frikjøp for nye helseforetak som ønsker å være med og utvikle Kloke valg.

I april skrev Bioingeniøren om «Ikke stikk meg uten grunn»-kampanjen (ISMUG) som er ett av flere prosjekter i legeforeningens «Gjør kloke valg»-kampanje. Målet er å redusere overdiagnostikk og overbehandling – også prøvetaking.

NITO BFI er en av partnerorganisasjonene i kampanjen, og har engasjert seg sterkt i ISMUG.

Les hele saken hos Dagens medisin: Helse Sør-Øst med millionstøtte til Kloke valg-sykehuset SiV

Det er over dobbelt så mange som blodbanken ved Sykehuset Østfold tidligere har rekruttert i løpet av juni. Fagansvarlig bioingeniør Gina Stensrud er veldig fornøyd.

Hun forteller at østfoldingene er blant de beste i landet på blodgiving, men at de har mange i korpset som nærmer seg den øvre aldersgrensen på 70 år.

- Målet var derfor å rekruttere flere yngre blodgivere – og det klarte vi, forteller hun i en sak på Sykehuset Østfolds nettsider.

Over 800 små og store deltakere snørte på seg joggeskoa i juni da Norges første Blodomløpet gikk av stabelen i Sarpsborg. Blodbanken har lagt ut bilder og poster av løpet på sosiale medier.

Arrangementet var et samarbeid mellom Sykehuset Østfold, Røde Kors, Sarpsborg IL og Fredrikstad IL, og ble for aller første gang arrangert i Norge.

Prosjektleder for Blodomløpet og fagansvarlig bioingeniør Marie Hovland synes det var stor stas å være først ute i landet.

- Det var fantastisk å se alle som løp for en god sak, og nå er vi allerede i gang med å planlegge neste års løp, forteller hun.

Les mer: Fikk 97 nye blodgivere i juni

Seniorforsker ved Noklus og leder for SKUP Norge (Skandinavisk utprøving av laboratorieutstyr for pasientnær analysering), Anne Stavelin, er valgt som styremedlem i den europeiske organisasjonen EFLM (European Federation of Clinical Chemistry and Laboratory Medicine).

- EFLM spiller en avgjørende rolle i å forme fremtiden for laboratoriemedisin i Europa, og Noklus ser det som meget positivt at en av våre ansatte vil være med i dette arbeidet, skriver noklus.no.

EFLMs mål er å bidra til bedre pasientbehandling og laboratorieresultater ved å styrke den vitenskapelige, faglige og kliniske delen av laboratoriemedisinen.

- Det er spennende å kunne jobbe med så mange dyktige folk fra mange ulike nasjonaliteter, og å få være med å forme fremtiden for vårt fagfelt. Jeg er svært ydmyk for den oppgaven som ligger framfor meg og har mye å lære, sier Stavelin til noklus.no.

Les mer: Anne Stavelin inn som styremedlem i EFLM (noklus.no)

Den fjerde utgaven av "Blodprøvetaking i praksis" ble nylig lansert. Læreboken er spesielt rettet mot bioingeniører, men er også ment for andre yrkesgrupper som tar blodprøver.

Redaktører er Astrid-Mette Husøy, bioingeniør og dr.scient. i biokjemi og Ann Cathrine Kroksveen, bioingeniør og ph.d. i medisinsk biokjemi. Boken er skrevet med bidrag fra bioingeniører og annet helsepersonell fra Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF) og biobanken ved Haukeland universitetssjukehus, bioingeniørutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet, Noklus, og barneavdelingen ved Rikshospitalet.

Første utgave av "Blodprøvetaking i praksis" kom allerede i 2005.

- Arbeidet med boken startet som en studentoppgave ved Høgskolen i Bergen, og har utviklet seg til et fullverdig læreverk, forteller Husøy.

Fjerde utgave er utstyrt med nye illustrasjoner, pasienteksempler, flervalgsoppgaver og et nytt kapittel om forskningsstudier og biobank. Boken vil også komme i digital versjon.

Den mellommenneskelige siden ved prøvetaking er viktig. Forfatterne har i den nye utgaven blant annet styrket fokuset på samspillet mellom pasient og prøvetaker og lagt mer vekt på smertelindring ved prøvetaking av barn. Boken belyser også temaer som møter med døende pasienter, samt hverdagsrasisme.

Nawisa Falahzadeh skriver i et debattinnlegg i Khrono at det er på høy tid med politisk anerkjennelse av bioingeniørenes rolle i den nasjonale helseberedskapen. Hvis politikerne mener alvor med å styrke beredskapen, må det investeres i utdanning. Hun etterlyser økt basisfinansiering til bioingeniørutdanningene, oppdatert laboratorieutstyr og bedre tilgang på praksisplasser.

- Bioingeniører må ikke lenger være en usynlig støttefunksjon. Vi er fagpersoner med høyteknologisk spesialkompetanse som holder liv i hele helsesystemet fra kreftdiagnostikk til nyfødtscreening, fra pandemihåndtering til blodbankberedskap, skriver hun.

Falahzadeh er bioingeniørstudent ved Universitetet i Innlandet og lokalpolitiker for partiet Rødt.

Les innlegget hos Khrono