Ny smittevernlov

Anne-Berit Johannessen er ansatt som ny koordinator for laboratorietjenester i Helse Nord.

Johannessen kom fra stillingen som nestleder for Team Servicedesk hos Serit Tromsø, og har bakgrunn både som bioingeniør og IT-konsulent.

I et innlegg på LinkedIn skriver hun:

«Etter et par år i IT-verden er jeg tilbake til mitt hjertebarn – laboratoriedrift på sykehus.»

I hennes nye stilling skal hun blant annet bidra til bedre samarbeid på tvers av regionen, finne smarte løsninger for oppgavedeling og vaktordninger, og bruke teknologi til å avlaste bioingeniører og andre yrkesgrupper på laboratoriet.

Stillingen er opprettet etter et mandat fra styret i Helse Nord, som ønsker å møte den økende mangelen på bioingeniører.

Johannessen skriver at hun ser fram til å styrke og utvikle bioingeniørfaget, og bidra til bærekraftige laboratorietjenester i årene som kommer.

Marie Roald mottok nylig IFBLS Fellowship Award på et IFBLS-møte i Stockholm. Hensikten med prisen er å synliggjøre gode bioingeniørledere over hele verden.

- Jeg er både beæret og ydmyk for å få denne utmerkelsen, og har et brennende hjerte for internasjonalt arbeid, skriver Roald i en e-post.

Roald har vært aktiv i IFBLS i mange år - blant annet som organisasjonens president. I dag bidrar hun i IFBLS sitt arbeid med å lage en internasjonal oversikt over bioingeniørutdanning i ulike land, i tillegg til å være engasjert i arbeidet med det vitenskapelige tidsskriftet som drives av IFBLS, International Journal of Biomedical Laboratory Science (IJBLS).

- Det å arbeide internasjonalt er lærerikt, utviklende og til tider krevende, men gir mye inspirasjon og energi, sier Roald.

Hun synes det er nyttig å se bioingeniørenes rolle i helsetjenesten i et internasjonalt perspektiv, og blir fortsatt inspirert av å se hvor like bioingeniører er selv om rammebetingelsene og forutsetningene varierer veldig rundt om i verden.

Kriteriene for å kunne motta Fellowship-prisen kan leses her.

International Federation of Biomedical Laboratory Science (IFBLS) er den internasjonale organisasjonen for bioingeniører, og representerer over 240 000 bioingeniører i 38 land.

Roald var nominert av Sverige. Hun var ikke selv til stede under prisutdelingen, og NITO BFIs Fagstyreleder Kaja Marienborg mottok prisen på hennes vegne.

For sin bacheloroppgave om aluminium i vaksiner og hvordan aluminium påvirker immunresponsen vaksiner gir, er Hedda Sirevåg Ødegård og Jacqueline Acurio Dalby nominerte til årets NITO-pris.

- Vi er stolte av og takknemlige for at arbeidet vårt blir anerkjent på denne måten! skriver Ødegård og Dalby i en e-post.

De forteller at det har vært spennende og lærerikt å fordype seg i et så interessant og samfunnsrelevant tema som vaksiner – og synes det er stort å bli nominert.

At bachelorprosjekter fra bioingeniørutdanningene også blir trukket fram og nominert, er viktig for dem.

Dalby og Ødegård er tidligere bioingeniørstudenter ved Høgskolen i Østfold (HiØ) og leverte bacheloroppgaven sin rett før sommeren i år.

Da deltok de samtidig på Høgskolen i Østfold (HiØ) sin BIO EXPO, en utstilling der studenter fra HiØ presenterer bacheloroppgavene sine som postere – og vant prisen for beste poster. Tittelen på prosjektet deres er «Påvirker fagocytose av aluminiumbasert adjuvant makrofagers energiforbruk og produksjon av reaktive oksygensubstanser?».

Ny pris og flere nominerte

NITO-prisen ble delt ut for første gang høsten 2024. Da vant fem byggingeniører på OsloMet prisen for bacheloroppgaven sin om bærekraftige veiprosjekter.

I år er det satt særlig søkelys på kandidater som har levert oppgaver om innovasjon, kompleksitet, de store samfunnsutfordringene og bærekraft.

Relevante høyskoler og universiteter i Norge har muligheten til å nominere inntil to kandidater for årets beste bachelor- eller masteroppgave innen ingeniør- og teknologifag.

Vinneren blir presentert på NITOs landsmøte 26.–27. november og vil motta en pris samt en pengesum på 50 000 kroner.

Som det første universitetssykehuset i Norge blir St. Olavs hospital i Trondheim sertifisert som Kloke valg-sykehus.

Ett av St. Olavs tre satsningsområder er å redusere bildediagnostikk og laboratorieprøver med lav nytte for pasientene. Det håper administrerende direktør Tom Christian Martinsen skal frigi mer kapasitet til de av pasientene som trenger hjelpen mest.

- Vi mener det er klokt å gjøre mer av det som virker, og mindre av det som ikke har en verdi for pasientene, sier Martinsen i en sak på St. Olav sine nettsider.

Han forteller videre at Kloke valg skaper et stort faglig engasjement, og at fagmiljøene i den enkelte klinikk vil være med og definere hvilke kloke valg som er relevante å innføre.

Sykehuset i Vestfold ble Norges første Kloke valg-sykehus i mars i år, og Sykehuset Innlandet fulgte etter i august.

Gjør kloke valg-kampanjen er et initiativ fra Den norske legeforening, som har som mål å redusere overdiagnostikk og overbehandling.

Som en del av dette, har kampanjen utarbeidet kriterier for at et sykehus skal kunne kalle seg Kloke valg-sykehus. Sykehuset må ta i bruk minst fem «Kloke valg»-anbefalinger fra fagmedisinske foreninger og starte minst to forbedringsprosjekter. Alle ansatte skal lære om «Gjør kloke valg».

Gjærsoppen har spredt seg raskt på flere europeiske sykehus i siste årene. Det melder det europeiske smittevernbyrået (ECDC) i en fersk rapport, The C. auris survey 2024.

Rapporten viser at over 4000 tilfeller av kolonisering eller infeksjon med gjærsoppen ble meldt inn av EU/EØS-land i perioden 2013-2023, med Spania, Hellas, Italia, Romania og Tyskland på topp.

Det er særlig etter 2020 blitt meldt om stor økning, hvor 1346 tilfeller ble meldt inn av totalt 18 land.

ECDC tror dette bare er toppen av isfjellet, da flere land mangler systematisk overvåkning av gjærsoppen.

C. auris er motstandsdyktig mot vanlig antibiotika, og kan gi alvorlig infeksjon hos kritisk syke pasienter - i verste fall med dødelig utfall.

I Norge er gjærsoppen sjelden, men Folkehelseinstituttet følger likevel nøye med på utviklingen i Europa. I fjor ble det meldt om seks tilfeller av gjærsoppinfeksjon her til lands, og bare to hittil i år.

– Pasienter med nedsatt immunforsvar er særlig utsatt, og det har vært en økende bekymring knyttet til medikamentresistens for nettopp denne arten, sier Espen Rostrup Nakstad, leder for Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin ved Oslo universitetssykehus, til Dagens medisin.

Etter 16 år hos Folkehelseinstituttet har Hildegunn Dahl startet i ny jobb hos Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Som fagdirektør ved seksjon kunnskapsutvikling skal hun koordinere arbeidet med videreutviklingen av et teknisk vitenskapelig nettverk (TSO-nettverk).

DSAs TSO-nettverk utvikles i tråd med det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) prinsipper for teknisk og vitenskapelig støtte til stråleverns- og atomsikkerhetsmyndigheter, nemlig «Technical and Scientific Support Organizations» eller TSO.

Nettverket skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for beslutninger innen atomsikkerhet og strålevern, blant annet gjennom samarbeid med relevante nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.

- Det er viktig å sørge for en solid kunnskapsbase for å møte dagens og fremtidige utfordringer innen DSAs myndighetsområde, forteller Dahl.

Fag- og forvaltningsmyndigheten DSA arbeider for å redusere negative følger av stråling i samfunnet. Det innebærer riktig og forsvarlig håndtering av strålekilder, medisinsk strålebruk og radioaktivt avfall, samt redusere folks eksponering for UV-stråling fra sol og solarium og radon innendørs. DSA er også ansvarlig for den nasjonale atomberedskapen, og arbeider for økt atomsikkerhet både nasjonalt og internasjonalt.

Høgskulen på Vestlandet (HVL) arrangerer en europeisk utdanningskonferanse for bioingeniører i november: The 2nd European Conference on Biomedical Laboratory Sciences Education (ECBLSE) - Western Norway University of Applied Sciences

Tema i år er harmonisering av bioingeniørutdanningene i Europa, og tilpasning til fagområdets raske endringer.

Hvordan samarbeid innen utveksling kan styrkes, utvikling av utdanningen og forskning og innovasjon, vektlegges også.

Nylig gikk fristen for early-bird-påmelding ut, og da var det allerede over 30 deltakere påmeldte fra seks forskjellige europeiske land.

- Vi håper på 60-80 påmeldte, forteller Line Wergeland som leder konferansens lokale komité.

Hovedinnlegget på programmet skal holdes av presidenten i EPBS (European Association of Biomedical Scientists), professor Fernando Mendes.

Konferansens postersesjon handler om utvikling av bioingeniørutdanninga for framtida, og det er fremdeles mulig å sende inn abstrakt.

Den første konferansen ble arrangert for to år siden i Coimbra i Portugal.

NITO BFIs fagstyre har foreslått endring av instituttets retningslinjer. Disse er nå ute på andre gangs høring.

Dessverre er det en feil med QR-koden i annonsen om dette i Bioingeniøren nr. 6. QR-koden fører ikke til høringsdokumentene, slik den skulle.

Lenken under fører til nettsiden "Retningslinjer for BFI". Der er høringen publisert under tittelen "2. gangs høring!".

Gå til siden med høringsdokumenter

Den skal kunne svare på helsespørsmål befolkningen allerede spør ChatGPT eller Google om. Det skriver TV2.

Helseminister Jan Christian Vestre peker på at eksisterende KI-tjenester allerede får mange spørsmål – om alt fra insektbitt til angst, søvnvansker og ensomhet.

- Vi skylder befolkningen å lage gode og tilgjengelige løsninger som er i takt med tiden. Over tid har vi også bygget opp mye informasjon som befolkningen burde ha trygg og enkel tilgang til, sier Vestre til TV2.

Tanken er at bilder av for eksempel insektbitt og utslett kan lastes opp, og sammen med en beskrivelse av symptomene skal den digitale helserådgiveren kunne gi en gode råd om hva en bør gjøre, og når en bør dra til legevakt eller fastlegen.

Det tror Vestre vil bidra til å avlaste helsetjenesten.

Han ønsker å tilby en heldigital helserådgiver som er tilgjengelig 24 timer i døgnet, sju dager i uka – og best av alt: Den har ingen venteliste.

Helsedirektoratet har fått oppgaven med å undersøke hvordan helseprateroboten kan lages på en forsvarlig måte.

Målet er å bruke KI på en trygg og etisk måte, der svarene tjenesten gir skal være i tråd med medisinsk og helsefaglig praksis.

Det skriver Aftenposten om de ferske tallene fra Nav.

I første kvartal økte det totale sykefraværet fra 6,6 til 6,7 prosent, hovedsakelig på grunn av korttidsfraværet. Deretter snudde trenden i andre kvartal.

Til sammen viser de nyeste tallene fra Nav at

• det sesongjusterte sykefraværet sank fra 6,7 til 6,6 prosent.
• det sesongjusterte legemeldte sykefraværet var stabilt på 5,6 prosent.
• en betydelig nedgang i fravær som skyldes psykiske symptomer og plager som slapphet og tretthet.

Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte synes dette er positivt, og oppfordrer til å fortsette det gode arbeidet.

- Sykefraværet er fremdeles på et høyt nivå, men det ser ut til å gå riktig vei, sier Holte til Aftenposten.

Han er spesielt fornøyd med nedgangen i sykefravær på grunn av psykiske lidelser. Denne typen fravær har økt i lang tid og medfører ofte langvarig fravær.

I andre kvartal i år gikk over 7,6 millioner dagsverk tapt som følge av legemeldt sykefravær, noe som er nesten 500 000 færre tapte dagsverk sammenliknet med samme kvartal i fjor.

183 200 færre arbeidsdager gikk tapt grunnet psykiske lidelser andre kvartal i år sammenliknet med tilsvarende periode i 2024.

Etter å ha jobba målretta med å redusere overbehandling og overdiagnostikk er Sykehuset Innlandet (SI) godkjent som Kloke-valg-sykehus. Det melder sykehuset i en nyhetssak på sine nettsider.

- Vi er stolte og glade for å være det andre sykehuset i landet som kan kalle seg Kloke valg-sykehus, forteller Ellen Henriette Pettersen, direktør for medisin og helsefag i Sykehuset Innlandet (SI).

I juni år sendte SI inn en signert samarbeidsavtale til Den norske legeforening, og mandag 25. august var de godkjent.

Pettersen ønsker å understreke at dette ikke er en sparekampanje, men at det dreier seg om å være enda mer bevisst på valgene man tar.

- Det handler om kvalitet og pasientsikkerhet, og at det vi gjør skal komme pasientene til gode, sier Pettersen.

Sparer 30 000 stikk

Blodprøver, bildediagnostikk og skrøpelighetsvurderinger er tre områder SI vil prioritere så langt, og på hvert område er det en gruppe som jobber med tiltak.

På avdeling for medisinsk biokjemi leder avdelingsoverlege Magnus Andreas Rognlien Husøy sykehusets «Ikke stikk meg uten grunn»-arbeid. De jobber for en mer hensiktsmessig rekvirering av blodprøver.

- Kloke valg er bra for pasientene og for oss som jobber i sykehus. Mer er ikke alltid bedre, sier Rognlien Husøy.

Han anslår at pasientene kan spares for 30 000 nålestikk og 250 liter blod i løpet av ett år.

Vestfold først ute

Gjør kloke valg-kampanjen er et initiativ fra Den norske legeforening, som har som mål å redusere overdiagnostikk og overbehandling.

Som en del av dette, har kampanjen utarbeidet kriterier for at et sykehus skal kunne kalle seg Kloke valg-sykehus. Sykehuset må ta i bruk minst fem «Kloke valg»-anbefalinger fra fagmedisinske foreninger og starte minst to forbedringsprosjekter. Alle ansatte skal lære om «Gjør kloke valg».

Sykehuset i Vestfold ble Norges første Kloke valg-sykehus i mars i år.

En tredjedel av helsepersonell som slutter i jobben i Helse Sør-Øst oppgir belastende konflikter i arbeidsmiljøet eller med nærmeste leder som grunn til oppsigelsen. Det skriver Dagens Medisin.

De viser til en spørreundersøkelse Helse Sør-Øst RHF har sendt ut til 8200 personer som sluttet i jobben etter 1.januar 2024. 3200 svarte, og svarrapporten viser at relasjonen til kolleger og ledere vekter tungt.

- Konflikter i arbeidsmiljøet er naturlig og må håndteres dersom de blir forstyrrende, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Terje Rootwelt.

Blant andre årsaker til egen oppsigelse oppgir helsepersonell måten virksomheten driftes på, lønn, liten mulighet for utvikling, ubalanse mellom jobb og fritid og manglede tilhørighet.

Rapporten viser også at sårbarheten for mistrivsel og overbelastning reduseres når man har engasjement for jobben.

Målet med undersøkelsen er for Helse Sør-Øst å finne ut hvordan man kan beholde og rekruttere helsepersonell i regionen.

- Sykepleiestudenter som kjenner til NOKLUS er bedre forberedt i praksis, forteller seksjonsleder i NOKLUS Anne Lise Ramsvig til sykepleien.no.

For å nå ut til flere studenter tilbyr NOKLUS nå ett års gratis deltakelse til utdanningene i sykepleie og i paramedisin, på studiesteder som ikke allerede er med.

Det vil gi studentene tilgang til oppdaterte laboratorieprosedyrer og e-læringskurs.

- Dette er noe studentene har behov for, påpeker Ramsvig.

60 prosent av sykepleieutdanningene deltar allerede i NOKLUS, og Ramsvig forteller at de merker forskjell på studentene som har kjennskap til NOKLUS og ikke, når de møter dem ute i praksis.

Studentene som er kjent med NOKLUS’ arbeid med å bedre kvaliteten på medisinsk laboratoriearbeid, har større forståelse for at man trenger god opplæring for å gjøre en god jobb.

Ramsvig viser til at sykepleiestudenter kun har overordnede mål om laboratoriearbeid i læringsplanen. Det gjør at det er opp til hvert enkelt studiested å velge hvor mye de vil vektlegge laboratoriearbeid.

Nå håper hun flere studiesteder vil vektlegge det viktige laboratoriearbeidet.

Sist NOKLUS tilbød gratiskurs til helsefaglige utdanningsinstitusjoner var under koronapandemien. Det ga stor oppslutning.

To animerte videoforedrag om CRISPR og proteinsyntese er lagt ut på Bioteknologirådets nettsider.

- Vi har laget dem slik at de skal kunne gi folk flest mulighet til å forstå grunnleggende biologi og bioteknologi, forteller kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet Mette Risa.

Hun synes det er viktig at flest mulig har kunnskap om for eksempel hva det betyr at «gener koder for proteiner» og hvordan genredigering fungerer, slik at de kan forstå hvilke muligheter som ligger i moderne bioteknologi og genteknologi.

Bioteknologirådet jobber for å få brede, kunnskapsbaserte debatter om hvordan man skal bruke bioteknologi og genteknologi i Norge, og hva man skal bruke teknologien til.

Opprinnelig ble videoene laget spesielt for naturfag på videregående skole, da flere lærere har etterlyst korte, faglig korrekte videoer på norsk som de kan vise elevene.

Bioteknologirådet ønsker også faglig sterke norske miljøer som både kan bruke bioteknologi og utvikle teknologien videre, som bioingeniører.

- Dette er fagfelt som bare vil bli mer aktuelle i årene som kommer, sier Risa.

Videoene er laget av Bioteknologirådet i samarbeid med animatør Martin Aas, og er tilgjengelig for alle på Bioteknologirådets nettsider.

Fürst Medisinsk Laboratorium hadde inntekter på nærmere 1,2 milliarder kroner i fjor. I 2023 var inntektene på 944 millioner. Det skriver Medwatch.

Driftsresultatet i 2024 var på cirka 125 millioner, og årsresultatet drøyt 87 millioner.

Fürst forventer at 2025 også blir et resultatmessig godt år, men ikke som 2024.

– Resultatet er høyt. Hovedforklaringen er en uvanlig situasjon med uvanlig mye luftveissykdom, sier administrerende direktør Håvard Selby Ebbestad til MedWatch.

Kikhosteutbrudd, mykoplasma og en lang influensasesong ligger bak inntektshoppet for det private laboratoriet i 2024.

Fürst vant i fjor en anbudskonkurranse mot Unilabs og fikk hele den store rammeavtalen med Helse Sør-Øst. Unilabs er nå ute av det norske markedet. Men Ebbestad sier til Medwatch at europeiske konkurrenter som Unilabs kan komme tilbake igjen ved neste korsvei.

Dessuten har Oslo universitetssykehus gjort det klart at de tar opp konkurransen med de private labtjenestetilbyderne.

Les mer: «Immunologisk gjeld» ga historiske tall for Fürst (Medwatch)

Les også: 75-årsjubilanten Fürst

"Du kan stå til eksamen ved å studere på gamlemåten, men for mange er fagstoffet fort glemt etter eksamen. Nyere hjerneforskning har lært oss hva vi heller bør gjøre."

Det skriver Vivian Kjelland, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, i et debattinnlegg på sykepleien.no.

Kjelland mener at tradisjonelle studieteknikker ikke er effektive. For å huske pensumet anbefaler hun gjenkalling: Legg bort lærebok og Google og let frem informasjonen i egen hukommelse. Det styrker minnesporene i hjernen.

Hun mener det er viktig at studentene også lærer om hvordan de skal gå frem for å lære.

Vivian Kjelland har utgitt boka Studer smartere – studieteknikker som faktisk virker. Blant annet underviser hun biologi- og bioingeniørstudenter i faget fysiologi og anatomi.

Les mer hos Sykepleien: Mange studenter glemmer pensum etter eksamen

Les også: Studenter leser knapt pensum (Bioingeniøren)

Anne-Kathrine Palacios Karlsen, avdelingssjef for Senter for laboratoriemedisin ved Sykehuset Østfold, skal lede en ny klinikk.

Sykehuset Østfold oppretter 1. september Klinikk for diagnostikk og kreftbehandling.

Avdeling for kreft og blodsykdommer, Avdeling for bildediagnostikk og Senter for laboratoriemedisin inngår i den nye klinikken, som kommer til å ha cirka 750 medarbeidere.

Sykehusets administrerende direktør, Helge Stene-Johansen, sier at de tre enhetene som utgjør den nye klinikken samarbeider tett allerede i dag. Derfor vil det gi gevinst å samorganisere.

- Jeg så dette som en unik mulighet til å være med på å forme en helt ny klinikk som samler tre sterke fagområder – kreftbehandling, bildediagnostikk og laboratoriemedisin – til én helhetlig enhet, sier Palacios Karlsen til sykehuset-ostfold.no.

Les mer hos Sykehuset Østfold: Anne-Kathrine Palacios Karlsen blir ny klinikksjef

På Sykehuset Innlandet har Divisjon Medisinsk service fått akkreditering etter NS-EN ISO 15189 for medisinske laboratorier.

Divisjonsdirektør Mona Elin Steen forteller at akkrediteringen gir både pasienter og helsepersonell trygghet, og at den bekrefter at laboratoriet opererer etter strenge internasjonale standarder.

Arbeidet med akkrediteringen har pågått i lengre tid. Etter et besøk av Norsk Akkreditering (NA) i april 2024 fikk divisjonen 76 avvik og krav om å innføre flere konkrete tiltak.

- Det var vært hektisk, men det ble påpekt at vi har dyktige medarbeidere med god kompetanse, og at mye var på plass etter et godt systematisk arbeid, forteller Steen på nettsidene til Sykehuset Innlandet.

Hun gir æren for det viktige kvalitetsstempelet til de ansatte, som hun forteller har lagt ned en enorm innsats for å komme i mål med dette.

Akkrediteringen gjelder patologi, histopatologi, medisinsk mikrobiologi, immunologi og transfusjonsmedisin, medisinsk biokjemi og klinisk farmakologi, og gjelder på alle Sykehuset Innlandets fem somatiske sykehus: Lillehammer, Hamar, Elverum, Tynset og Gjøvik.

Akkrediteringen er gyldig til 25.06.2030, men forutsetter regelmessig oppfølging med årlige besøk av NA. Allerede i oktober kommer de på sitt første oppfølgingsbesøk.

– Det betyr at jobben ikke er ferdig. Vi må fortsette å forbedre oss, og bruke oppfølgingen fra Norsk Akkreditering til å ta med oss verdifulle innspill til hvordan vi kan utvikle oss videre, sier Steen.

Les mer: Viktig anerkjennelse for laboratoriene

Fire pasienter på kreftavdelingen har fått påvist en resistent variant av bakterien Klebsiella oxytoca i løpet av sommeren, opplyser Sykehuset Østfold.

Sykehuset skriver på sin nettside at det ble tatt prøver av alle inneliggende pasienter på avdelingen. Det ble også tatt miljøprøver og gjort genetiske undersøkelser av bakteriene.

- Etter gjennomført testing av alle inneliggende pasienter på kreftavdelingen, kan smittevernavdelingen konstatere at det ikke er et utbrudd av bakterien Klebsiella oxytoca på Sykehuset Østfold nå, opplyste sykehuset 5. august.

Smitten kan ha skyldtes en tilfeldig opphopning.

For noen år siden var det et langvarig utbrudd med Klebsiella oxytoca ved sykehuset. Bakteriene var ekstendert spektrum betalaktamase (ESBL)-produserende. Produksjon av betalaktamaser med utvidet spektrum gir resistens mot mange hyppig brukte antibiotika, inkludert penicilliner og cefalosporiner.

Analysering av toalettvann og sluk avdekket at avløpssystemet da var kilden.

Mulig utbrudd undersøkes (Sykehuset Østfold)

Ikke smitteutbrudd (Sykehuset Østfold)

Les fagartikkelen Toaletter og avløpssystem - reservoar for polyklonale utbrudd med resistente mikrober