Det var 24. mai 2007 at Universitets- og høgskolerådet godkjente Bioingeniørens søknad om å bli vitenskapelig tidsskrift. Kort forklart innebærer den statusen at fagfellevurderte artikler publisert i Bioingeniøren gir uttelling i form av publiseringspoeng - og penger til mer forskning for forfatternes institusjon.
- Det var BFIs fagstyre som tok initiativ til at Bioingeniøren skulle bli vitenskapelig. Et viktig argument var å kunne tilby en norskspråklig publiseringsplattform til det økende antallet bioingeniører som tok master- og doktorgrader, forteller ansvarlig redaktør Grete Hansen.
Bioingeniøren – både bred og smal
Ti år og 49 publiserte vitenskapelige artikler senere, konkluderer hun med at det var en klok avgjørelse.
- Bioingeniøren er nå et veletablert vitenskapelig tidsskrift, hvor både bioingeniører og andre yrkesgrupper innen laboratoriemedisin publiserer forskningsartikler, sier hun.
Her er Bioingeniørens første, vitenskapelige artikkel (fra 2007):
"Lyme borreliose, den nye store sykdomsimitatoren" av bioingeniør Øystein Brorson
Her er alle publiserte originalartikler og oversiktsartikler
Bioingeniøren er det eneste fagfellevurderte, norskspråklige tidsskriftet som spesialiserer seg på laboratoriemedisin.
- Hos oss kan forskende bioingeniører nå ut til cirka 7000 medlemmer av sin egen yrkesgruppe, på morsmålet. Det betyr at man kan nå mange som ikke leser utenlandske tidsskrifter, understreker Hansen.
Les også:
Er det bakstreversk å skrive på norsk? Nei, tvert imot, mener vitenskapelig redaktør Kirsti Berg
Hun beskriver bladets profil når det gjelder vitenskapelige artikler som både bred og smal – og slik skal det fortsatt være.
- Bioingeniøren publiserer brede artikler som berører alle bioingeniører, for eksempel forskning på bioingeniørers kjernekompetanse. Men vi har også rom for de helt smale artiklene om problemstillinger innenfor avgrensede fagområder.
Takk til forfattere, fagfeller og redaktører
Bak de 49 artiklene som så langt er publisert, ligger det en formidabel arbeidsinnsats. Alle som har skrevet en vitenskapelig artikkel vet at det kan koste både «blod, svette og tårer». Men Hansen vil også gjerne fremheve de som ikke har navnet sitt på noen artikler.
- Det er fagfellene – som leser og gir tilbakemeldinger på manus – og Bioingeniørens vitenskapelige redaktører, som redigerer artikler, holder kontakten med forfattere og fagfeller og er oppdatert på hva som rører seg i fagmiljøene. Uten dem ville det ikke vært noe vitenskapelig tidsskrift, sier hun.
Artiklene fra temanummeret om forskning - Bioingeniøren nr. 5 2017 - Tema: Forskning
