Forfatteren har valgt ordet «kunst» i tittelen for å påpeke at alle menneskets uttrykksformer kan oppfattes som kunst.
Han gir en grundig innføring i flere ulike tema, og bruker rikelig med eksempler, ispedd lun humor. Dette for å virkeliggjøre situasjoner man kan komme opp i, og for å dra oss inn i handlingen. Han ønsker ikke å være belærende, men at vi skal stoppe opp og tenke selv. Eksemplene, med påfølgende kommentarer, kan i første omgang virke overveldende. Forklaringene er derimot gode og lettfattelige, og svært gjenkjennelige.
Å bli lyttet til er som manna fra himmelen
Jeg lar meg imponere av at det kan skrives så mye om dette emnet uten at det blir kjedelig og uten for mange gjentagelser. Boka er inndelt i 19 kapitler, som igjen har underkapitler. Den er oversiktlig og berører alle former for kommunikasjon. Den tar for seg kommunikasjonsutfordringer mellom kjønn, kulturer, kollegaer og pasient/behandler. Hva gjør en samtale god, hvilke faktorer er med på å hemme den, og hvordan kan dette påvirke selve behandlingen? For å sitere fra boka: «… min erfaring er at det å bli lyttet til av mange oppleves som rene manna fra himmelen. Det å bli sett og hørt vil ha stor innvirkning på behandlingsprosessen».
Aalberg skriver også om kroppsspråkets plass og betydning, om konflikthåndtering, jeg-budskapet versus du–budskapet og om betydningen av ros og positive tilbakemeldinger. Han fokuserer på hvordan vi møter mennesker, og hvordan vi møter dem i lys av hvem vi er selv. Samtidig gir han behandleren et verktøy som skal hjelpe ham/henne med å ivareta seg selv. Avspenningsøvelser og kollegaveiledning kan være nyttige elementer for å hindre at man blir «utladet».
Hjelp til selvransakelse
Vi vet alle at kommunikasjon kan være utfordrende. Det gjelder kolleger imellom, i et parforhold eller til egne barn. Vi har alle erfaringer på dette området, og derfor rører forfatteren ved noe i oss - nettopp fordi vi kjenner igjen både oss selv og de menneskene vi møter på vår vei. Samtidig kan boken hjelpe leserne til å gjøre en form for selvransakelse. Hvem vi er selv, har nemlig mye å si for hvordan vi oppfatter den vi kommuniserer med.
Til hverdagsbruk
Jeg fikk noen tankevekkere underveis og sitter igjen med en følelse av ydmykhet. I kraft av min rolle og mine hvite sykehusklær, har jeg en makt og autoritet som er meg gitt. Det er mitt ansvar å forvalte dette godt. I mitt daglige virke i samtale med blodgivere, er jeg blitt mer bevisst på hvordan jeg kan gjøre selve intervjuet og det korte møtet til en «kvalitetsstund». Ordet er på mange måter oppbrukt, men jeg velger likevel å bruke det. Nettopp fordi det i blodbanksammenheng er utrolig viktig med et grundig intervju av hver enkelt giver, for å kvalitetssikre blodet. Derfor må jeg se giveren, lytte og spørre om personlige, relevante opplysninger på en respektfull måte. Tillit må etableres slik at giveren er ærlig og forstår alvoret og nødvendigheten av samtalen. I en hektisk hverdag som består av stadige avbrytelser, skal likevel den enkelte føle seg vel og ivaretatt.
Å være til stede der og da
Vi kjenner alle til hvordan det er å håndtere flere baller samtidig, men kunsten er likevel å holde fokus på den giveren eller pasienten man er sammen med der og da. Dette er likt enten man jobber innenfor skolemedisin eller i en alternativ bransje. Jeg tror at vi som jobber innenfor skolemedisin har en del å lære av de alternative behandlerne, nettopp når det gjelder å lytte og se individet. Her vil boken kunne bidra i rikt monn, slik at vi kan klare det.