Den neste pasienten jeg skulle ta blodprøve av var en eldre herre, ulastelig antrukket med press i buksa, skjorte og jakke. Jeg pleide alltid å hilse høflig på pasientene, før jeg ba dem henge fra seg jakken og sette seg i stolen.
Denne dagen gikk alt i ball for meg. I stedet for å høflig anmode herren om å henge jakken sin på knaggen, sa jeg:
– Du kan henge deg i stolen.
Heldigvis var pasienten tunghørt, så han oppfattet ikke hva jeg sa. Men de andre bioingeniørene og pasientene i rommet fikk seg en god latter.
Tone, Kristiansand
