Da jeg spurte om han hadde forstått, så han litt skeptisk ut, men svarte etter kort betenkning at joda, han hadde forstått.
Selv fortsatte jeg med andre pasienter uten å ofre ham en tanke, inntil en kollega tipset meg om at det hadde vært opptatt på toalettet veldig lenge. Så jeg banket forsiktig på døra og spurte om alt var ok. Det var det, ble jeg forsikret om.
Etter enda en stund kom kollegaen – nå noe lattermild - og spurte om jeg kunne stixe urinen selv, for hun syntes det var litt vanskelig.
Stor var overraskelsen da jeg så avføringsprøven i uringlasset. Ikke rart at det tok sånn tid!
Pasienten hadde rukket å forlate sykehuset, så vi måtte kontakte ham via tolk. Noen timer etter kom han tilbake - med korrekt prøvemateriale - nokså lattermild han også!
Tor-Arne
