- Det er bra at jeg har nok lesestoff, for jeg liker ikke kulda, og om vinteren pleier jeg å gå i hi. Da sitter jeg gjerne i sofaen med en bok eller en bunke dokumenter. I disse dager blir det mest dokumenter, forteller Ragnhild Brataker.
Hun er eneste bioingeniør i NITOs hovedstyre denne perioden (2012 – 2015). Til daglig er hun vaktgående bioingeniør ved Sykehuset Telemark i Skien.
- Hvorfor stilte du til valg til hovedstyret?
- Fordi jeg er en aktiv person og vil gjerne være med på å bestemme. Jeg har hatt et eller annet tillitsverv helt siden jeg ble utdannet bioingeniør i 1992, både i gamle NOBI og i NITO. Jeg har blant annet sittet en periode i avdelingsstyret her i Telemark. I fjor sa jeg opp jobben min som enhetsleder på Sykehuset Telemark og begynte i en vaktstilling i stedet. Det førte til at jeg fikk tid og kapasitet til å påta meg et større tillitsverv.
- Ser du som din oppgave å løfte fram helsepolitiske saker i hovedstyret?
- Siden jeg er bioingeniør er det naturlig at jeg er opptatt av helse og at jeg tar opp helsepolitiske saker. Jeg er for eksempel svært opptatt av finansieringen av norske helsetjenester. Hvor mye av de enorme bevilgningene kommer helt fram til pasienten? Er det virkelig behov for alle leddene mellom helseministeren og pasienten? Jeg tror ikke det. Jeg er skeptisk til måten vi har organisert sykehusene på, og jeg synes de regionale foretakene er blitt for store og mektige. Det er en sak NITO bør mene noe om. Men jeg er også opptatt av industripolitikk. Det henger nok sammen med at jeg bor i Grenland, et av Norges største industriområder.
- For få dager siden diskuterte hovedstyret BFIs organisering i NITO. BFI fikk ikke støtte til å ansette en egen leder for instituttet, slik de ønsker. Hva tenker du om det?
- Nå er ikke organiseringen av BFI ferdig behandlet av hovedstyret ennå, men jeg støtter uansett BFIs forslag til organisering. Et sterkt BFI med gode faglige tilbud til medlemmene er en forutsetning for å beholde bioingeniørene som medlemmer av NITO. Siden bioingeniørene er en egen helseprofesjon med autorisasjon, kan de ikke behandles på lik linje med andre faggrupper i NITO.
- Det er store diskusjoner om bioingeniørlønn og forhandlingsmodell i disse dager. Kommentar?
- Det største problemet når det gjelder bioingeniørenes lønn er ikke begynnerlønna, men topplønna. Det er direkte latterlig at det finnes bioingeniører i grunnstilling som ikke har rundet 400 000 etter 20 års ansiennitet. Enkelte steder skiller det bare 50 – 70 000 på begynnerlønn og topplønn. Slik kan vi ikke ha det! Jeg tror imidlertid ikke sentrale forhandlinger vil endre på det. Det er ikke modellen det er noe i veien med. I Telemark fungerer NITOs forhandlingsmodell bra – og bioingeniørene der har minst like høy lønn som for eksempel sykepleierne.
- Hvorfor ble du bioingeniør?
- Jeg var glad i kjemi og biologi, og valget sto mellom bioingeniør og kjemiingeniør. At det ble bioingeniør er litt tilfeldig, men jeg er glad for det nå. Jeg trives i helsesektoren.
- Hva er det beste ved å være bioingeniør?
- Pasientkontakten og det at vi jobber så selvstendig. Vi vurderer analysesvar og rapporterer svarene uten at legene nødvendigvis er involvert. Det setter jeg pris på.
- Hva gjør du om ti år?
- Det aner jeg ikke! Men jeg har ingen planer om å flytte på meg foreløpig.
- Hva gleder du deg til?
- Til våren! Jeg ser dessuten fram til å delta på årsmøtene i Avdeling Telemark og Avdeling Rogaland. Det blir spennende! Og så er jeg veldig spent på hva datteren min velger å gjøre til høsten. Hun går ut av videregående nå til våren og må ta noen valg. Jeg gleder meg til å få vite hva hun velger.
