Hovedbudskap
- TverrSam er et obligatorisk undervisningstiltak ved NTNU som fokuserer på tverrfaglig samhandling i helsetjenesten.
- Tidligere deltakere er stort sett svært fornøyd.
- Bioingeniørstudentene som deltok på TverrSam er mindre fornøyd med den faglige relevansen enn deltagere fra andre profesjoner, men anbefaler likevel at man fortsetter med TverrSam.
Innledning
Helsetjenesten i Norge har utfordringer knyttet til manglende samhandling mellom ulike deltjenester. Dette kan føre til at pasientenes behov for koordinerte tjenester ikke blir oppfylt (1). Da den norske samhandlingsreformen kom i 2008, ble det påpekt at en viktig årsak til dagens problemer i helse- og omsorgssektoren er for dårlige strukturer og mangel på systemer som er rettet inn mot helheten i pasientenes behov (1). Samhandlingsreformen trekker frem økt tverrfaglig samhandling i helsetjenesten som et viktig middel for å møte slike utfordringer (1).
Tverrfaglig samhandling vil si at flere yrkesgrupper på tvers av fag- og organisasjonsgrenser samarbeider og deler av sin kompetanse for å nå et felles mål (2). For å sikre god tverrfaglig samhandling er det viktig at de som arbeider i helsetjenesten får målrettet opplæring, fortrinnsvis som en del av sitt studieforløp (3).
Målet med samhandling mellom deltjenester i helsetjenesten er å sikre et best mulig forløp for pasienten (1). Spesialist-, allmenn- og sosialtjenesten er styrt slik at de isolert sett skal yte gode tjenester. Dersom de ulike tjenestene eller de ulike nivåene i helsetjenesten utvikler seg uavhengig av hverandre, kan det oppstå gråsoner hvor ingen tar ansvar for pasienten, dermed kan pasienten bli skadelidende (4). Manglende samhandling gjør at pasienten kan oppleve tjenestene som fragmenterte og uoversiktlige (1). Fragmenterte helsetjenester har også blitt rapportert som et globalt problem av Verdens Helseorganisasjon (3).
Å forbedre det tverrfaglige samarbeidet kan gi en rekke fordeler; det vil minske antall komplikasjoner, antall sykehusdøgn, varighet av behandling og kostnader (1,2). Dette kan totalt sett bidra til en mer effektiv ressursutnytting innen helsetjenesten (1, 2). Verdens helseorganisasjon mener ferdigheter innen tverrfaglig samhandling er en strategi som styrker helsesystemene og minsker fragmenteringen (3). Det fins en rekke studier som viser at tverrfaglig samarbeidslæring gir god kunnskap og ferdigheter om samhandling (5).
Ved NTNU-Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim er det utviklet et to-dagers utdanningstiltak innen tverrfaglig samhandling (TverrSam). Det involverer over 700 studenter fra 3. studieår ved ni ulike medisin- helse- og sosialfagsprofesjoner. TverrSam ble arrangert for første gang i 2013 (pilot). Fra og med 2014 har TverrSam vært obligatorisk hvor cirka 90% av den aktuelle studentpopulasjonen har deltatt. Bakgrunnen for å utvikle TverrSam, var å styrke utdanningen på noen av områdene beskrevet i samhandlingsreformen (1), og ønsket om mer tverrprofesjonell samarbeidslæring beskrevet i stortingsmeldingen “Utdanning for velferd” (6). Hensikten med TverrSam er å gi studentene ferdighet i kunnskapsdeling mellom ulike profesjoner for å støtte gode forløp for pasientene. Det er valgt å fokusere på samhandling og forløpstenking, meldingsutveksling og kulturer i helse- og omsorgssektoren (7) (se faktaboks).
Deltagende studenter har evaluert TverrSam som et svært bra undervisningstiltak, men det har vært klare forskjeller i hvor positivt studenter fra ulike profesjoner har evaluert tiltaket (8-10). For å kunne videreutvikle TverrSam har forfatterne gjennomført en undersøkelse av hvilke erfaringer og utbytte tidligere deltagere har hatt med TverrSam.
Formålet med den delen av studien som presenteres her, var å undersøke om det var forskjell i hvordan undervisning i tverrfaglig samhandling har blitt vurdert av bioingeniørstudenter sammenlignet med deltakere fra andre profesjoner, og om det var forskjeller mellom bioingeniører som er i jobb og studerer.
Materialer og metode
For å måle tidligere deltakeres erfaringer med og utbytte av TverrSam, ble en tverrsnittstudie gjennomført. Et web-basert spørreskjema ble benyttet. De to førsteforfatterne av denne artikkelen utførte dette som del av et bachelorprosjekt ved Institutt for bioingeniørfag ved NTNU våren 2016, og noen av analysene i denne artikkelen er også å finne i oppgaven deres. De to andre forfatterne var veiledere og deltok aktivt i arbeidet med undersøkelsen. Datainnsamlingen foregikk i perioden 18.04.16 til 03.05.16. Det var ikke nødvendig å søke Regional Etisk Komite eller melde til personvernombud (NSD/Datatilsynet), siden studien hverken benyttet helseopplysninger, samlet inn personidentifiserbare opplysninger eller opprettet personregister. Når tidligere studenter ble kontaktet ble det opplyst at man samtykket til deltagelse i studien dersom man svarte på undersøkelsen.
Inklusjonskriteriet var alle studenter som potensielt kunne ha deltatt på TverrSam tredje studieår. Dette inkluderte de som var tredjeårs audiograf-, bioingeniør-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, lege-, radiograf-, sosionom-, sykepleie- og vernepleierstudenter ved NTNU og tidligere HiST i 2014, 2015 og 2016. Det var ingen eksklusjonskriterier. Deltagerne ble identifisert ut fra studentlister fra de enkelte utdanningene inkludert epost og mobiltelefon til nesten alle studentene. Det ble først sendt ut mail med informasjon om studien og link til et web-basert spørreskjema på Google Forms. To dager senere ble det sendt ut SMS som kun inneholdt kort informasjon og link til undersøkelsen.
Alle forfatterne kom med innspill til og deltok i utforming av spørsmålene. De to førsteforfatterne analyserte kommentarer fra studentene i evalueringsskjemaene fra TverrSam fra 2015 og 2016 for å finne tema for spørsmål. Cirka 95% av studentene som deltok på TverrSam hadde fylt ut dette skjemaet. I tillegg ble erfaringer fra gjennomføringen og litteratur benyttet for å lage spørsmål. Spørsmålene ble så diskutert og justert i møter mellom forfatterne. Arbeidsgruppen for TverrSam, som inkluderer én representant fra hver av utdanningene som deltar, fikk tilsendt utkast til spørsmål for kommentarer. Spørsmålene ble testet ved at fire frivillige, både med og uten erfaring fra TverrSam, ga tilbakemeldinger på hvordan de forsto spørsmålene og hva som kunne forbedres.
Den endelige spørreundersøkelsen inneholdt 19 spørsmål om gjennomføring, innhold og nytte (se tabeller for detaljer). De fleste svaralternativene var basert på Likert-skala fra 1 (svært liten grad) til 7 (svært stor grad), med 4 markert som nøytral. Svaralternativene ble kodet om slik at de som svarte 5, 6 eller 7 ble kategorisert som ja/mer/enig og de som svarte 1-4 fire som nøytral/nei/mindre/uenig. Det betyr at det er valgt en konservativ tilnærming i rapportering av fornøydhet, da en stor andel svarte nøytral.
Programvaren Statistical Package for the Social Sciences versjon 23 (SPSS, IBM Armonk, NY) ble brukt for alle analyser. Det ble benyttet deskriptiv statistikk i form av frekvensanalyser. For å sammenligne bioingeniører med de andre profesjonene, og forskjeller mellom bioingeniører som jobber og studerer, ble det brukt kji kvadrat på de bivariable analysene og logistisk regresjon for den multivariable analysen. I regresjonsanalysen, som ble brukt for å identifisere på hvilket enkeltområder det var forskjeller, ble alle variablene inkludert i modellen, og resultatene presentert som justert odds ratio (OR) med 96% konfidensintervall (KI).
Resultater
Totalt ble 2053 personer identifisert som tredje års studenter ved de involverte utdanningene i årene 2014 til 2016. Det ble sendt ut 2052 e-poster og 2047 tekstmeldinger. På e-post kom åtte av utsendingene i retur, mens det ikke var mulig å måle antallet som ikke mottok tekstmeldingen. Totalt mottok da 2044 personer spørreundersøkelsen på e-post og opp til 2047 på mobil. Basert på dette antas antall inviterte til å være 2044.
Det ble registrert 536 svar, noe som gir en svarprosent på 26%. Non-responder-analysen viste at fordeling av kjønn, år for deltagelse og profesjon var lik mellom respondentene og de som deltok på TverrSam i 2014-2016.
15 (2,8%) oppga at de ikke hadde deltatt på TverrSam. Disse hadde kun mulighet til å svare på generelle spørsmål.
Blant alle respondentene, inkludert de som ikke hadde deltatt på TverrSam, svarte 51,3% at de fikk god nok undervisning om tverrfaglig samhandling (lære om andre profesjoner og samhandling) i eget studium. På spørsmål om de lærte mest om tverrfaglig samhandling av å delta på TverrSam, sammenlignet med andre aktiviteter på studiet, svarte 56,1% av alle som deltok på TverrSam at de lærte mest av å delta på TverrSam. Tall for bioingeniører på de samme spørsmålene var henholdsvis 27,0% og 39,3%.
| Andel | Andel | |||
| Variabler | Bioingeniør | Øvrige utdanninger | Justert OR¹ (95% KI²) | P-verdi for justert OR¹ |
| Kvinne | 93,7%** | 81,2%** | 6,0 (1,7-20,9)** | 0,005 |
| Deltok 2016 | 45,8% | 36,5% | ||
| Deltok 2014/2015 og studerer fortsatt | 13,6% | 23,2% | 0,3 (0,1-0,9)** | 0,026 |
| Deltok 2014/2015 og jobber | 40,7% | 40,4% | 0,9 (0,5-1,8) | 0,797 |
| Bra totalinntrykk av TverrSam | 23,0%** | 64,9%** | 0,4 (0,2-1,0) | 0,056 |
| Synes gruppeoppgaven om å lage framføring var nyttig for å få trening i å jobbe sammen med andre profesjoner | 29,3%** | 49,3%** | 1,4 (0,6-3,2) | 0,459 |
| Mener det skal brukes mer tid på forelesninger enn gruppearbeid i TverrSam | 37,7% | 31,8% | 1,0 (0,5-2,0) | 0,973 |
| Synes det skal brukes mer tid på å lære om andre profesjoners kompetanse i TverrSam | 59,0%** | 71,7%** | 0,8 (0,4-1,5) | 0,456 |
| TverrSam var relevant for eget studium | 16,4%** | 65,9%** | 0,1 (0,1-0,4)** | <0,001 |
| Lærte mer om tverrfaglig samhandling på TverrSam enn i andre deler av studiet | 39,3%** | 56,1%** | 1,4 (0,7-2,8) | 0,340 |
| TverrSam har vært nyttig i ettertid | 14,8%** | 46,6%** | 0,7 (0,2-1,9) | 0,444 |
| Mener TverrSam vil ha betydning for framtidig yrkesutøvelse | 23,0%** | 54,1%** | 1,0 (0,4-2,6) | 0,929 |
| Anbefaler å fortsette med TverrSam | 70,5%** | 86,0%** | 0,9 (0,4-2,0) | 0,772 |
Bivariabel analyse av bioingeniører sammenlignet med andre profesjoner
Tabell 1 viser andel av henholdsvis bioingeniører og øvrige profesjoner som svarte ja/mer/enig på de enkelte spørsmålene. På de fleste spørsmålene var bioingeniører statistisk signifikant mindre positive til TverrSam enn de øvrige profesjonene. Blant bioingeniører hadde 23% et positivt totalinntrykk mens blant de øvrige profesjonene hadde 64,9% et positivt totalinntrykk (p<0,001). På spørsmål om de anbefaler NTNU å fortsette med TverrSam, svarte totalt 86,0% av de øvrige profesjonene ja, mens blant bioingeniørene svarte 70,5% ja (p<0,001).
Den største forskjellen var på spørsmål om de synes TverrSam er en relevant del av eget studium, hvor 16,4% av bioingeniørene var enige mot 65,9% av de øvrige profesjonene (p<0,001).
Multivariabel analyse av bioingeniører sammenlignet med andre profesjoner
Den multivariable analysen viste at det var en statistisk signifikant større andel kvinner ved bioingeniørutdanningen enn ved de andre profesjonene. Den viste også at færre av bioingeniørene har fortsatt å studere rett etter at de var ferdig med bachelorgraden.
Selv om alle scoret høyt på totalinntrykk, var det en tendens til at bioingeniører scoret lavere (justert OR 0,4; 95% KI 0,2-1,0; p=0.056).
Det eneste spørsmålet som statisk signifikant skiller bioingeniørene fra de andre profesjonene, er at bioingeniørene har syv ganger så stor odds for å vurdere at TverrSam ikke er relevant for deres eget studie (justert OR 0,143; 95% KI 0,06-0,38; p<0,001).
Bioingeniører som oppga arbeid som hovedvirksomhet skilte seg ikke fra bioingeniører som oppga studier som hovedvirksomhet (tabell 2).
| Andel som har svart ja/mer | Andel som har svart ja/mer | |||
| Variabler | Bioingeniører som jobber** | Bioingeniører som studerer** | Justert OR¹ (95% KI²) | P-verdi for justert OR¹ |
| Kvinne | 37,9% | 62,1% | 0,8 (0,1-6,2) | 0,798 |
| Bra totalinntrykk av TverrSam | 18,9% | 29,2% | 5,6 (0,5-61,9) | 0,159 |
| Synes gruppeoppgaven om å lage framføring var nyttig for å få trening i å jobbe sammen med andre profesjoner | 24,3% | 33,3% | 1,3 (0,3-6,1) | 0,721 |
| Mener det skal brukes mer tid på forelesninger enn gruppearbeid i TverrSam | 37,8% | 37,5% | 0,9 (0,3-2,9) | 0,902 |
| Synes det skal brukes mer tid på å lære om andre profesjoners kompetanse i TverrSam | 54,1% | 66,7% | 1,6 (0,4-5,8) | 0,466 |
| TverrSam var relevant for eget studium | 16,2% | 16,7% | 1,3 (0,2-10,8) | 0,799 |
| Lærte mer om tverrfaglig samhandling på TverrSam enn i andre deler av studiet | 40,5% | 37,5% | 0,6 (0,2-2,5) | 0,509 |
| TverrSam har vært nyttig i ettertid | 13,5% | 16,7% | 1,6 (0,2-11,6) | 0,618 |
| Mener TverrSam vil ha betydning for framtidig yrkesutøvelse | 24,3% | 20,8% | 0,2 (0,0-2,9) | 0,225 |
| Anbefaler å fortsette med TverrSam | 71,1% | 66,7% | 0,5 (0,1-2,0) | 0,347 |
Diskusjon
Formålet med denne artikkelen var å trekke ut data fra tverrsnittstudien som er relevant for bioingeniører og deres utdanning. Bioingeniørers vurderinger av TverrSam ble derfor sammenliknet med deltakere fra andre profesjoner. Undersøkelsen viser at tidligere deltagere er fornøyd med TverrSam. Når en ser på svarene fra bioingeniører som egen gruppe er det interessant å registrere at de er mindre fornøyd enn TverrSam-deltakere fra de andre profesjonene. Det er ikke forskjell på bioingeniører som har startet å arbeide og de som ikke har det.
Det var en relativt lav svarprosent (26%). Svarprosenten ble likevel vurdert til å være akseptabel på bakgrunn av at fordelingen blant respondentene i kategorier som kjønn og utdanning gjenspeilte den reelle fordelingen. Dette indikerer at frafallet er tilfeldig og at utvalget er representativt (11,12). Den høye andelen svar på hvert enkelt spørsmål tyder på at spørsmålene var relevante og av god kvalitet.
Den positive holdningen til TverrSam er i overenstemmelse med de årlige evalueringene deltagerne på TverrSam har gjort (8-10). På spørsmål om hvordan respondentene vurderer TverrSam sammenlignet med annen undervisning, på en skala fra 1 til 10 hvor 5 er lik annen undervisning, er skåren fra 7,0 til 7,4 (8-10). Dette tyder på at studentene oppfatter TverrSam som et bra undervisningstiltak både rett etter og opp til to år etter at de har deltatt.
På de enkelte spørsmålene knyttet til totalinntrykk, nytte, betydning og relevans, skiller bioingeniørene seg ut ved å være mindre positive enn de andre profesjonene. De er likevel, totalt sett, positive til TverrSam ved at så mange som 70,5% av bioingeniørene anbefalte å fortsette med undervisningstiltaket. Dette er noe lavere enn gjennomsnittet (86,0%), men det tyder det på at de fleste bioingeniører anser TverrSam som et positivt og nyttig utdanningstiltak.
Den multivariable analysen viser at bioingeniørene skiller seg fra andre profesjoner ved at de har sju ganger så stor odds for å vurdere TverrSam som en ikke-relevant del av eget studium. Det kan være flere årsaker til dette.
Bioingeniører har en spesiell og delvis annerledes rolle innen helsetjenesten enn de fleste andre helseprofesjoner. Deres hoveddomene er de medisinske laboratoriene og bioingeniører er som regel mye mindre i direkte kontakt med pasientene enn for eksempel leger og sykepleiere. Selv om man er helt avhengig av bioingeniører i helsetjenesten, spesielt innen diagnostikken, kan nyutdannede bioingeniører kanskje tenke at de ikke er en like viktig del av behandlingsforløpet til en pasient som andre profesjoner. En årsak til dette kan være at bioingeniørene og deres rolle i helsetjenesten ikke er så synlig verken for folk flest eller annet helsepersonell (13).
TverrSam har som mål å gi ferdigheter i kunnskapsdeling mellom studenter fra ulike profesjoner. Bioingeniører samarbeider med andre i helsetjenesten når de skal innhente, bearbeide og framskaffe analysesvar fra humant biologisk materiale. Mye av kommunikasjonen, fra rekvirering av prøver til utlevering av svar, foregår i dag elektronisk. Bioingeniører ser dermed mye mindre til andre helseprofesjoner enn det andre helsearbeidere gjør, og det er ytterst sjelden at de har direkte faglig samarbeid med personer fra sosialfagene. Derimot er det, i tillegg til leger og sykepleiere, personer fra andre yrkesgrupper utenom helseprofesjonene som ofte er viktige samarbeidspartnere for bioingeniører som gruppe. Dette er personer med teknisk bakgrunn innenfor IT, elektronikk og medisinsk teknologi. Et undervisningstiltak hvor fokuset hadde vært på samhandling med personell fra de gruppene som bioingeniørene møter i hverdagen, kunne muligens ført til at bioingeniørene hadde opplevd slik undervisning som mer relevant for eget studium.
I en kvalitativ studie om bioingeniørers erfaringer med skyggepraksis sammen med sykepleiestudenter (14), kom det fram at de åtte bioingeniørene som deltok opplevde tiltaket som relevant. Disse åtte bioingeniørene var en selektert gruppe da de meldte seg frivillig til et prosjekt som omhandlet tverrprofesjonell samhandling. Det er likevel interessant å merke seg at bioingeniørstudentene opplevde at de hadde en rolle som var klart forskjellig fra sykepleierstudentenes (14). Dette bekreftes også av en undersøkelse utført av Danske Bioanalytikere som beskriver at bioingeniørene oppfattes som mer instrumentelt orientert (15).
Det kan også tenkes at undervisningen i TverrSam er mangelfull med tanke på relevans for bioingeniører, at bioingeniører ikke ser sin egen rolle så tydelig i den type pasientforløp som presenteres på TverrSam. Det anbefales at arbeidsgruppen i TverrSam ser nærmere på dette selv om det kan være vanskelig å gjøre store endringer i undervisningsopplegget. Dette fordi tiden til rådighet er knapp, tiltaket skal dekke ulike behov ved mange ulike utdanninger og de fleste andre profesjoner som deltar i TverrSam har opplevd TverrSam som relevant i større grad enn bioingeniører.
Resultatene fra bioingeniørene representerer et paradoks. Det er spesielt interessant at bioingeniørene på den ene siden anser TverrSam som relevant for egen utdanning i mindre grad enn de andre profesjoner, men på den andre siden anbefaler at TverrSam fortsetter. Det kan tyde på at selv om de ikke ser den direkte faglige nytten, så synes de likevel at TverrSam var givende. I fagevalueringene er det å bli kjent med de andre profesjonenes identitet og oppgaver, trukket fram som spesielt interessant og viktig. Det kan tyde på at TverrSam oppleves som et samspill mellom studenter på mange ulike plan og at de derfor har positive erfaringer fra undervisningstiltaket, selv om det ikke nødvendigvis anses av bioingeniørene som direkte faglig relevant.
Det er også viktig å påpeke at undersøkelsen omhandler relativt nyutdannede bioingeniører, og at en undersøkelse om undervisning i tverrfaglig samhandling blant mer erfarne bioingeniører kunne ha gitt andre resultater. Dette kan muligens også forklare hvorfor det ikke var forskjell mellom bioingeniører som arbeidet og de som studerte.
Konklusjon
Det foreligger et klart behov for undervisning i tverrfaglig samarbeid. Selv om det store flertallet av tidligere deltakere anbefaler at TverrSam fortsetter, opplever bioingeniører at undervisningen er mindre relevant for eget studium enn hva de andre profesjonene mener. Funnene fra dette studiet kan gi grunnlag for videre undersøkelser hvor man går i dybden på hvorfor bioingeniører skiller seg ut og hvordan man kan endre TverrSam for å øke relevansen for bioingeniørstudentene.
Interessekonflikter
Ingen av forfatterne har interessekonflikter.
