Årsaker til at blodgivere ikke møter opp til avtalt tid

FAG Originalartikkel

Årsaker til at blodgivere ikke møter opp til avtalt tid

Mange blodgivere uteblir fra avtalt time. En studie utført ved blodbanken på Akershus universitetssykehus viste at unge blodgivere hadde cirka tre ganger så stor sjanse til å utebli, sammenliknet med eldre blodgivere. Sykdom var den hyppigste årsaken til uteblivelse.

Publisert

Endret

Last ned pdf:

Årsaker til at blodgivere ikke møter opp til avtalt tid.pdf

I følge Statistisk sentralbyrås befolkningsfremvisning var det i 2012 cirka 3,3 millioner personer mellom 18 og 70 år i Norge, dette tilsvarer om lag 67 % av befolkningen. Personer i denne aldersgruppen kan i følge Helsedirektoratets retningslinjer og våre rutiner, gi blod. Alderskriteriene er imidlertid lite egnet til å si noe om antall personer som faktisk får lov til å gi blod, da de i tillegg må oppfylle en rekke andre kriterier for å bli godkjent. Disse kriteriene er ment å beskytte blodgiveren og sikre at blodproduktene ikke er til skade for pasienten.  For eksempel anslo Riley og kollegaer (1) i sin undersøkelse at om lag 40 % av amerikanere som tilsynelatende kan gi blod, utelukkes permanent fra blodgiving, enten av medisinske årsaker (kroniske sykdommer), andre helsemessige årsaker eller fordi de tilhører risikoutsatte grupper med hensyn til visse virale infeksjoner som hiv og hepatitt. Sammenlignbare estimater finnes ikke for Norge, men kun 18 per 1000 innbyggere, eller 2,7 % av befolkningen mellom 18 og 70 år, gir blod i Norge. Dette er svært lavt, sammenliknet med andre europeiske land (2).

Alt blod som tappes i Norge er fra frivillige, ubetalte blodgivere. For å sikre en stabil blodbeholding er det viktig å rekruttere nye blodgivere, samtidig som man forsøker å beholde de blodgiverne man har. Høye uteblivelsesrater blant blodgivere som har avtalt time, kan redusere blodbankens mulighet til å sikre en stabil blodbeholding. Det kan medføre at blodbanken ikke blir i stand til å gjennomføre antall planlagte tappinger. Dette kan igjen føre til at det ikke blir et tilstrekkelig antall buffycoat til å fremstille ABO-forlikelige trombocyttkonsentrater, og at det må kjøpes blod fra andre blodbanker for å dekke behovet. Dessuten kan høye uteblivelsesrater hindre effektiv og fleksibel bruk av personalets arbeidstid, disse ressursene kunne vært brukt til andre oppgaver. Problemstillingen forsterkes av at om lag 20 % av de som uteblir, velger å slutte som blodgivere. Andelen som slutter av de som møter opp og gir blod, målt gjennom selvrapportert intensjon om å komme tilbake i nær fremtid, er under 2 % (3).

Til tross for en rekke tiltak som er iverksatt for å redusere uteblivelse blant våre blodgivere, er det fortsatt et betydelig antall som ikke møter til de avtalte timene. Uteblivelsesraten er gjennomsnittlig 25 % for hele blodbanken og varierer fra 13 % til 35 % på de ulike tappestasjonene.

Formålet med denne undersøkelsen var todelt. Den første målsettingen var å undersøke om det var en sammenheng mellom uteblivelse og blodgivernes intensjon om å gi blod igjen. Den andre var å undersøke årsakene til uteblivelse, samt hvilke demografiske faktorer som skiller blodgivere som møter til avtalte timer fra de som uteblir. Denne artikkelen er konsentrert om den andre målsettingen. Sammenhenger mellom uteblivelse og demografiske kjennetegn er detaljert beskrevet tidligere (3). Her presenteres disse resultatene bare i form av deskriptiv statistikk.

Metoder

Datamaterialet

Akershus universitetssykehus HF (Ahus) tilbyr helsetjenester til 490 000 innbyggere i Akershus og i bydelene i Groruddalen i Oslo. Blodbanken er ansvarlig for å dekke sykehusets behov for blod og blodprodukter. I tillegg til de fire faste tappestasjonene; Nordbyhagen, Ski, Lillestrøm og Jessheim, disponerer blodbanken en blodbuss. Det tappes om lag 13 000 enheter fullblod årlig ved de fem tappestedene. Blodgivere får to SMS–påminnelser om avtalt time; den første syv dager før, den andre dagen før avtalt time. Blodbanken benytter ikke overbooking, selv om det erfaringsmessig er mange blodgivere som ikke møter til avtalt time. 

Datamaterialet er en del av en større undersøkelse av sammenhengen mellom oppmøteatferd og blodgivernes intensjon til å gi blod igjen, der også demografiske kjennetegn ved blodgivere og årsakene til uteblivelse ble kartlagt. Datamaterialet omfatter 4112 etablerte blodgivere (definert som personer som hadde gitt fullblod minst to ganger tidligere) som hadde avtalt time for å gi fullblod på tappestasjonene Nordbyhagen og Ski i perioden februar 2013 til juni 2013. Blodbankens database og telefonintervju ble brukt for å samle inn data. Telefonintervjuene ble utført av erfarne intervjuere og resepsjonspersonell i blodbankens ordinære kontortid. For å sikre en tilstrekkelig høy svarprosent ble uteblitte blodgivere intervjuet samme dag som de hadde den avtalte timen.

Definisjonen av en uteblitt blodgiver var at vedkommende ikke møtte opp til avtalt time uten å gi beskjed eller ved å avbestille timen samme dag.  Uteblitte blodgivere ble spurt om de ville delta i en spørreundersøkelse. Før intervjueren stilte spørsmål ble de kort informert om spørreundersøkelsen, at det var frivillig å delta, samt at undersøkelsen var anonym. Det var på forhånd utformet et spørreskjema som bestod av fire deler. Første del inneholdt informasjon som er tilgjengelig i blodbankdatabasen, det vil si kjønn, alder og tappedato. I første del ble det også registrert informasjon om uteblivelsesstatus (ikke-møtt, uten beskjed versus avbestilling samme dag). Andre del inneholdt fem ulike typer årsak til uteblivelse:

- Helserelaterte årsaker (sykdom, åpent sår).
- Familieansvar (sykt barn, barnepass).
- Personlige faktorer (manglende motivasjon, tidspress, glemt time, reise, flytting).
- Situasjonelle og organisatoriske faktorer (transportproblemer, parkeringsproblemer).
- Annen årsak.

Det var bare mulig å oppgi én årsak. I tredje del ble blodgiverne spurt om de ønsket å få ny time for å gi blod senere, med svaralternativene “Ja/Nei”.

Avslutningsvis, i den fjerde delen, ble blodgiverne spurt om sivilstatus og yrkesstatus. Studien var godkjent av Personvernombudet ved Akershus universitetssykehus.

Statistiske analyser

Blodgiverne ble gruppert i aldersgruppene 18-29, 30-39, 40-49, 50-59 og 60-70 år. Ved sammenlikninger mellom aldersgrupper ble den eldste aldersgruppen brukt som referansegruppe. Andeler ble analysert ved hjelp av krysstabeller og Pearson kjikvadrattest. Resultatene av disse analysene er gitt i form av ujustert odds ratio (OR) med tilhørende 95 % konfidensintervall (KI). Kjikvadrattest ble brukt for å sammenlikne kjønnene med hensyn til årsaker til uteblivelse. I alle analysene ble p-verdier mindre enn 0,05 betraktet som statistisk signifikante. Statistikkprogrammet SPSS versjon 21 ble benyttet til statistiske analyser.

Resultater

Svarprosent og manglende data

Av 4112 blodgivere som hadde avtalt time for å gi blod i studieperioden, var det 791 (19,2 %) som ikke møtte til de avtalte timene. Av disse var det 513 (64,9 %) som selv informerte blodbanken (samme dag) om at de ikke var i stand til å møte opp. Av 278 blodgivere (35,1 %) som uteble uten å gi beskjed, klarte vi ikke å komme i kontakt med 80 (28,8 %) per telefon. Antallet som svarte på de enkelte spørsmålene varierte noe. Av 711 blodgivere som ble intervjuet, oppga 71 (10 %) ikke sivilstatus, 18 (2,5 %) oppga ikke yrkesstatus og 37 (5,2 %) unnlot å svare på begge spørsmålene. Bare 2 % (n = 14) av uteblitte blodgivere unnlot å svare på spørsmålet om årsak til uteblivelse.

Demografiske kjennetegn

Gjennomsnittlig alder for uteblittgruppen var 41,4 (standard avvik (SD) = 10,9) år, mens gjennomsnittlig alder blant blodgivere som møtte opp og ga blod var 45,2 (SD = 11,4) år (uavhengig t-test p < 0,001). Tabell 1 viser andel blodgivere som uteble i studieperioden, fordelt etter kjønn og aldersgruppe. Det var like stor andel mannlige og kvinnelige blodgivere som uteble. Andel uteblitte blodgivere varierte imidlertid med alder. Uteblivelsesandelen var høyest blant de to yngste aldersgruppene og lavest for den eldste. Blodgiverne i de to yngste aldersgruppene hadde nesten tre ganger større sjanse for å utebli enn blodgiverne i den eldste aldersgruppen (OR = 2,9; 95 % KI, 2,1-4,3; p < 0,001), mens blodgiverne i aldersgruppen 40-49 år hadde dobbelt så stor sjanse for å utebli sammenliknet med blodgiverne i den eldste aldersgruppen (OR = 2; 95 % KI, 1,4- 2,9, p < 0,001). Blodgiverne i aldersgruppen 50-59 år hadde 40 % større sjanse for å utebli enn blodgiverne i den eldste aldersgruppen (OR = 1,4; 95 % KI, 1,0-2,1), men forskjellen var så vidt statistisk signifikant (p = 0,049).

Tabell 1. Andel blodgivere som møtte og ikke møtte opp til avtalte timer, fordelt på kjønn og aldersgrupper.

  Total (4112) Møtt (n=3321) Ikke møtt (n=791)
Variabler      
Kjønn      
Kvinner 2113 (51,4) 1701 (80,5) 412 (19,5)
Menn 1999 (48,6) 1620 (81,0) 379 (19,0)
       
Aldersgruppe      
18-29 492 (12,0) 364 (74,0) 128 (26,0)
30-39 799 (19,4) 596 (74,5) 203 (25,5)
40-49 1429 (34,8) 1153 (80,7) 276 (19,3)
50-59 981 (23,8) 840 (85,6) 141 (14,4)
60-70 411 (10,0) 368 (89,8) 43 (10,2)

 Kjønnsforskjeller

Det var ingen gjennomsnittlig aldersforskjell mellom kvinnelige og mannlige blodgivere som uteble (41,4 år; SD = 11,2 versus 41,5 år; SD = 10,6, p = 0,72). Figur 1 viser andeler mannlige og kvinnelige blodgivere som uteble, fordelt etter ulike aldersgrupper. Det var ingen statistisk signifikante forskjeller mellom andel kvinner og menn i noen av aldersgruppene. Det var heller ingen statistisk signifikante forskjeller mellom kjønnene med hensyn til yrkesstatus (6,6 % yrkespassive blant mannlige blodgivere versus 4,9 % blant kvinnelige blodgivere). Det må imidlertid understrekes at en betydelig andel yrkespassive blodgivere var studenter i aldersgruppen 18-29 år og pensjonister i aldersgruppen 60-70 år.

 

Årsaker til uteblivelse blant blodgivere

Sykdom (41 %), tidspress (27,2 %), og glemt avtalt time (12,6 %) var de årsakene som hyppigst ble oppgitt. Om lag 4,8 % oppga åpent sår og 4,5 % oppgav familieansvar som årsak (figur 2). Sjeldnere oppgitte årsaker var reise (2,2 %, n =16), transportproblemer (1,1 %, n = 8) og flytting (0,55 %, n = 4). Kun 0,4 % (n = 3) oppga manglende motivasjon som årsak for uteblivelse. Ingen blodgivere oppga parkeringsproblem som årsak. I figur 2 er de lavfrekvente årsakene slått sammen med andre, langt sjeldnere (= annet) og ikke-oppgitte årsaker, til én kategori og presentert som “Andre årsaker”.

 

Årsakene til uteblivelse ble undersøkt med hensyn til kjønnsforskjeller. En langt større andel av kvinnelige enn mannlige blodgivere oppga sykdom (184 (48,7 %) kvinner versus 108 (32,4 %) menn, p = 0,001) eller familieansvar (23 (6,1 %) kvinner versus 9 (2,7 %) menn, p = 0,034) som årsak. Men blant de som oppga glemt time som årsak var det størst andel mannlige blodgivere (58 (17,4 %) menn versus 32 (8,5 %) kvinner, p = 0,001). Det var også en høyere andel mannlige enn kvinnelige blodgivere som oppga tidspress som årsak til uteblivelse (106 (31,8 %) menn versus 88 (23,3 %) kvinner, p = 0,029).

Diskusjon

Resultatene fra undersøkelsen viste at uteblivelsesandelen var høyest blant de to yngste aldersgruppene (tabell 1) og lavest for blodgivere i aldersgruppen 60-70 år (figur 1). Uteblivelsesandelen blant aldersgruppen 40-49 var også høy (34,8 %). Man må imidlertid ta hensyn til at denne aldersgruppen utgjorde over en tredel av blodgiverkorpset.

Resultatene tyder på at eldre blodgivere er mer pålitelige/lojale når det gjelder å møte til avtalte timer enn yngre blodgivere. Dette kan ha sammenheng med at eldre blodgivere som regel har en lengre donasjonshistorie, det vil si de har i gjennomsnitt gitt blod flere ganger enn yngre blodgivere, og atferden (blodgiving) er blitt en del av deres vaner (3-5). Det kan også skyldes at eldre blodgivere, i motsetning til yngre blodgivere, er mindre bundet av jobb og/eller familieforhold som små barn som er syke.

For variabler vedrørende alder (figur 2), sivilstatus og yrkesaktivitet, var det ikke signifikante forskjeller mellom mannlige og kvinnelige blodgivere. En studie fra det samme datamaterialet viste imidlertid at kvinnelige blodgivere har en tendens til å ringe blodbanken og gi beskjed om at de ikke har mulighet til å møte opp til timen, mens mannlige blodgivere har en tendens til å la være å gi beskjed (3).

Sykdom (41 %) og tidspress (27,2 %) var blant de hyppigste oppgitte årsakene, etterfulgt av glemt time (12,6 %). Til sammenlikning kom det fram i en nederlandsk undersøkelse at 272 blodgivere hadde avbestilt invitasjon(er) til å gi blod i løpet av en måned. 29 % av dem rapporterte helseproblemer og 35 % rapporterte manglende tid som hovedårsak for ikke å møte opp. Kun 4,4 % rapporterte at de hadde glemt invitasjonen (6).

En faktor vi ikke rutinemessig undersøker, er hvorvidt antall parkeringsplasser vi tilbyr blodgiverne er tilfredsstillende. Ingen blodgivere nevnte denne faktoren som et problem. At det var vanskelig å finne parkeringsplasser var imidlertid funnet å være en viktig årsak til uteblivelse og frafall blant tyske blodgivere (7).

Flere av de årsakene som ble oppgitt for uteblivelse, som sykdom og manglende tilgang til barnepass, er utenfor blodbankens kontroll. Studier har imidlertid vist at tappesteder som er lett tilgjengelige, for eksempel faste tappesteder for etablerte blodgivere og mobile tappeenheter nær arbeidsplasser for nye blodgivere, er viktige motivasjonsfaktorer som påvirker blodgivernes villighet til å fortsette å gi blod. Dette tyder på at tidsvariabelen kan være en faktor for målrettede tiltak (8, 9). Resultatene våre tyder også på at tidspress på grunn av konkurrerende gjøremål gjør at mange blodgivere har for liten tid til å prioritere blodgiving. Det er verdt å nevne at vår tappestasjon på Nordbyhagen har utvidet åpningstid én dag i uken. Dette har imidlertid medført en såkalt “reverse targeting” (10). Det vil si, de som benytter seg av dette tilbudet er de mest lojale blodgiverne, altså det motsatte av hva hensikten var. Likevel er det viktig at vi kan tilby timer til blodgivere som er tilpasset den enkeltes behov og ønsker.

Automatiske SMS–tekstmeldinger med påminnelse om avtalte timer var et annet tiltak som vår blodbank innførte i 2005. Målet var å minne blodgiverne om timen deres og dermed bidra til å redusere uteblivelsen. Selv om tiltaket i starten bidro til å redusere uteblivelsen, vedvarte ikke effekten over tid. Det førte imidlertid til at en større andel blodgivere nå ringer og avbestiller timene enn det som var tilfellet tidligere.

Vi har vært skeptiske til å ta i bruk overbooking for å kompensere for ikke-møtte timer fordi uteblivelsesrater varierer fra dag til dag.  Kompenserende overbooking kan føre til lengre ventetid, og dermed økt utilfredshet i dager med høy oppmøtefrekvens, som igjen kan føre til økt uteblivelse. Overbooking kan utløse det vi ved Blodbanken er mest bekymret for, nemlig at mange blodgivere slutter og går ut av blodgiverkorpset. Derfor har vi ikke turt å overbooke timelistene.

Resultatene og konklusjonene som er rapportert i denne studien er ikke nødvendigvis generaliserbare til andre givergrupper som for eksempel aferesgivere eller til blodbanker som har fullblodsgivere med annen kjønns- og aldersfordeling enn det vi har. Denne studien var begrenset av demografiske variabler som var tilgjengelige for analyse, men studien er, så vidt vi vet, den første i Norge som studerer årsaker til uteblivelse blant blodgivere.

Konklusjon

Uteblivelsesanalysene viste at det var særlig yngre blodgivere som ikke møtte til avtalt time.

Det var liten forskjell mellom kjønnene med hensyn til uteblivelsesrater og demografiske kjennetegn, men det var interessante kjønnsforskjeller når det gjaldt uteblivelsesårsaker.  Det var flere kvinnelige enn mannlige blodgivere som oppga sykdom, sykt barn og barnepass som årsak til uteblivelse. Hovedårsakene for mannlige blodgivere var tidspress og glemt time. Det er viktig å understreke at vi ikke ser på uteblivelse blant blodgivere som kritikkverdig. Det ligger i begrepet frivillighet at blodgivere kan la være å komme til avtalt time, eller velge å slutte når som helst uten å oppgi noen grunn for det.


Takk

Vi vil takke personalet som bidro i datainnsamlingen og hjalp til med den praktiske gjennomføringen av studien, samt alle blodgivere som deltok i undersøkelsen. Vi takker også to anonyme fagfeller for gode forbedringsforslag.

Stikkord:

Akershus universitetssykehus, Blodgivere, Blodgivning