Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør
VÅRT LILLE HJØRNE av verden er ikke så trygt som det en gang var, sies det. Men alle som husker verden før 1989, Berlinmurens fall og slutten på den kalde krigen, vil kanskje like gjerne si at vi er tilbake i den vante, utrygge tilstanden. Vi har hatt et langt og fredelig friminutt. Men nå har det for lengst ringt inn, beredskap står på timeplanen – og vi er ute i seneste laget.
BEREDSKAP handler om mer enn soldater og politi. Det omfatter hele samfunnets evne til å fungere, selv om ulykker, terror eller krig rammer. Det dreier seg om deg og meg, og vår evne til å ta vare på oss selv og andre i en krisesituasjon. Det handler om essensielle tjenester, som transport og helse. Og det handler om temaet for forsidesaken i denne utgaven – blod.
DEN DÅRLIGE NYHETEN er at vi er sårbare, fastslår overlege Torunn Oveland Apelseth. Hun leder Norsk koordineringssenter for blodberedskap (Nokblod), som skal sikre at landet har tilgang på blod og blodprodukter i tilfelle kriser eller krig. Jobben handler om å planlegge for det verst tenkelige, for hendelser folk tenker at ikke kan skje – fordi det er så forferdelig hvis det skjer.
Beredskap handler om hele samfunnets evne til å fungere i en krise
DET UTENKELIGE kan nemlig hende: 22. juli 2011, Utøya og regjeringskvartalet. Angrepet på en moské i Bærum 10. august 2019. Pride-terroren i Oslo 25. juni 2022. Vi har et naboland som er ansvarlig for den største krigen i Europa siden 1945. Og klimaendringene kan føre til flere ulykker og naturkatastrofer enn før. En fellesnevner for alle disse ulike formene for kriser, er behov for store mengder blod.
NOKBLOD-LEDEREN er bekymret. Det finnes ingen nasjonal plan for blodberedskap, ikke noen felles oversikt over «lagerbeholdningen» til samtlige blodbanker. To av fem akuttsykehus kan ikke gi en fullverdig balansert transfusjon. Og flere blodbanker har for få ansatte til den daglige driften. Da blir det krevende å planlegge for kriser og håndtere dem.
SÅ PER I DAG er vi sårbare, men som Apelseth også påpeker – den positive nyheten er at vi kan gjøre noe med det. Oppdaterte beredskapsplaner er alfa og omega. For eksempel har Helse Bergen definert hva slags kriser de trenger beredskap for og lager prosedyrer for dem, fra masseskadehendelse etter terrorangrep til bortfall av IT-systemer. Sistnevnte risiko er svært viktig å være oppmerksom på i en verden hvor noen som ikke vil deg vel, like gjerne kan angripe via internett som med fysisk vold.
ET SPENNENDE initiativ er den vandrende blodbanken i noen av landets nordligste kommuner. Det er grisgrendte strøk, langt til sykehus og tiden renner fort ut for en pasient som blør. Men med forhåndsklarerte givere som kan møte på kort varsel, har man greid å levere fullblod bare 30 minutter etter at alarmen gikk. Den vandrende blodbanken var også med på vinterens store NATO-øvelse i nord.
SLIK VERDEN RUNDT OSS ser ut, bør det være lett å forstå at helsetjenesten også er en del av forsvars- og sikkerhetspolitikken. Og transfusjonstjenesten er en spydspiss innen samfunnssikkerhet og beredskap. Den må prioriteres tilsvarende.
Les også: "Roper varsko om blodberedskap i Norge" og "Prosjekt vandrende blodbank fortsetter å gå"
