Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør
(Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for tidsskriftet Bioingeniørens mening om et aktuelt tema.)
NORGE FORBEREDER SEG på en mer normal hverdag, i takt med at stadig flere blir fullvaksinert. Forhåpentligvis vil det kommende studieåret bli mer slik det pleide å være – før mars 2020.
PANDEMIENS KONSEKVENSER har vært store for mange – blant dem unge voksne i ferd med å ta høyere utdanning. En 20-åring vil leve studentlivet – ikke sitte isolert på hybelen med digitale forelesninger. Mange tenker nok som student Estela Andreetta, som er intervjuet i denne utgaven. Hun synes at koronatiden har vært tung.
SAMTIDIG HAR VI SETT at både forelesere og studenter omstilte seg raskt da covid-19 gjorde det nødvendig. De viste vilje og evne til å ta i bruk de digitale hjelpemidlene. Hele samfunnet har tatt sjumilssteg i digitalisering det siste halvannet året. Man kan undres over hvordan det ville gått hvis SARS-CoV-2 hadde kommet før vi hadde dagens kommunikasjonsteknologi. De digitale ferdighetene som er bygd opp vil komme til stor nytte også i en mer normal hverdag.
BAKSIDEN ER OGSÅ blitt tydelig. Flere bioingeniørutdanninger melder om at det er lettere å jukse på digitale eksamener. Det har blitt avdekket flere alvorlige fuskesaker. Slik sett har pandemien også lært oss om teknologiens begrensninger. Dataskjermen kan aldri fullt ut erstatte at mennesker møtes ansikt til ansikt – hverken i utdannings- eller arbeidsliv. Men vi kan jobbe både smartere, bedre og mer miljøvennlig ved å møtes når vi må - og la være når det ikke er nødvendig.
DIGITALISERING OG TEKNOLOGI er også stikkord for hva som skjer i helsetjenesten og laboratoriene. Det ser man overalt, også i BFIs kurstilbud denne høsten. Der er for eksempel kursene i mikrobiologi i stor grad viet IT, kunstig intelligens og helgenomsekvensering. Pandemien preger også utviklingen. Den har ført til en oppmerksomhet om bioingeniørfaget og laboratoriene som man vel knapt før har sett. Grensene for hva man trodde var mulig å håndtere av prøvemengder er sprengt, og nye instrumenter og metoder er tatt i bruk i høyt tempo.
I DET HELE tatt har studentene som nå tar fatt på sin bachelorutdanning valgt et både krevende og spennende tidspunkt for å starte en bioingeniørkarriere – preget av pandemi og en rask faglig utvikling. Årets karakterkrav for å få studieplass tyder imidlertid på at de kommende bioingeniørene er flinke folk, som bør være godt rustet for utfordringene de vil møte – både i studier og jobb.
NOEN OPPMUNTRENDE ORD til kommende bioingeniører til slutt: De fleste som forsøker å spå om samfunnstrendene mener at mangelen på bioingeniører vil bli stor fremover. Det ser i så fall lyst ut på jobbmarkedet, og studentene kan starte på utdanningen sin i visshet om at bioingeniør virkelig er et yrke for fremtiden!
