Rusa på jobb

Fem prosent av norske arbeidstakere har hatt fravær fra jobb på grunn av alkoholbruk de siste 12 månedene. Foto iStockphoto.

Aktuelt

Rusa på jobb

I fem år var sykepleier Kristin Høsteng avhengig av legemidler. Ingen, bortsett fra psykiateren som skrev ut medisinen, visste om pillemisbruket. Så raknet alt.

Publisert

Endret

– Hvis jeg kunne gjort alt om igjen, ville jeg ha gått til min avdelingsleder og fortalt at jeg var avhengig av legemidler. Jeg ville sagt det samme til fastlegen og noen få nære venner og kollegaer. Jeg ville ha søkt hjelp før, forteller Kristin Høsteng.
Hun er psykiatrisk sykepleier og har jobbet med kreftomsorg, på akuttmottak og i akuttpsykiatri. Hun har også vært på flere utenlandsoppdrag.

Det var på et slikt hjelpeoppdrag, i Chad på nyåret i 2004, at Høsteng tok valium for første gang. Hun hadde noen få uker igjen av et seks måneders langt opphold, og hun slet med å sove. Hun ville sikre søvnen slik at hun kunne avslutte oppdraget på en ordentlig måte. Og det gjorde hun.

Psykiatrisk sykepleier Kristin Høsteng var avhengig av legemidler og livredd for at det skulle bli oppdaget. – Du er så syk som hemmelighetene dine, og mine hemmeligheter var store og vonde, sier hun. Foto: Frøy Lode Wiig

– Jeg kom hjem til Norge. Jeg følte meg sterk og glad. Takknemlig over livet. Stolt over hva vi hadde fått til i leiren, forteller hun.

Frittsvevende angst

Men et par uker etter hjemreise kom angsten krypende. Høsteng beskriver det som en «frittsvevende angst», uforståelig, ikke knyttet til en spesiell opplevelse. Angsten var overalt, alltid, men verst om morgenen. Hun våknet klokken 04.00, med bankende hjerte, og lå våken til hun gikk på arbeid. En psykiater forskrev vanedannende legemidler mot depresjon og angst, slik god praksis er. Men Høsteng og hennes psykiater hadde ingen plan for når og hvordan hun skulle slutte med medisinene, stikk i strid med retningslinjene.

– Jeg var allerede i pillenes klør, men jeg så det ikke selv, forteller hun.

Ingen visste om pillemisbruket. Hun var så redd for å møte stigma og miste jobben og menneskene rundt seg at hun ikke fortalte det til noen. Det ble livsviktig å ikke fortelle.

– Å jobbe i helsevesenet i ruset tilstand er bortenfor all etikk. Men man ser ikke seg selv. Jeg håper at hvis folk hadde mistanke, ville de ha sagt noe, sier Høsteng.

Mangler kunnskap

Men ingen på arbeidsplassen kommenterte at hun var trøtt og sløv på jobb eller at fraværet hennes økte. Høsteng tror mange ikke har kunnskap om rus og symptomer på rusmiddelmisbruk.

– Rusavhengighet er en smertefull sykdom, som det heldigvis fins god behandling for. Men først må sykdommen oppdages og erkjennes. Til dét trenger den rusavhengige ofte hjelp.
Høstengs historie har ingen lykkelig slutt. I 2009, fem år etter at hun tok sin første valium, gikk Høsteng «cold turkey», det vil si, hun kuttet ut alle legemidler på en gang. Og ble sporenstreks alvorlig syk. Abstinensene slo henne med full kraft. Hun ble innlagt på sykehus, og plutselig ble avhengigheten kjent, det hun hadde fryktet mest i verden. Høsteng mistet jobben, nettverket, helsa. Sykepleierautorisasjonen ga hun fra seg

– Tapet av autorisasjonen preger livet mitt på alle måter. Å være sykepleier har alltid vært en stor del av min identitet. Jeg har hatt mange tøffe år, men jeg er takknemlig for livet, sier hun.

I dag har Høsteng vært rusfri i snart syv år, og det store målet er å få autorisasjonen tilbake.

Ruspolicy på stell – på papiret

Helseforetakene har rutinene på plass for hva som skal gjøres hvis ansatte er rusa på jobb. Men om reglene er kjent, er et åpent spørsmål.

Det mangler ikke på nedskrevne prosedyrer i norsk helsevesen. Men en ruspolicy er lite verdt om ingen vet om den og hvis rus på arbeidsplassen er et ikke-tema, påpeker Elisabeth Ege, direktør i Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (Akan).

Elisabeth Ege. Foto: Akan

– De fleste nordmenn drikker alkohol, og mange tenker at alkoholbruk er en privatsak. Men den dagen rusmiddelbruken gir konsekvenser på jobben, er det ikke lenger privat. Da må problemet tas tak i av leder, understreker hun.

Én av fire norske arbeidstakere har vært i bakrus på jobb, viser undersøkelser Folkehelseinstituttet har gjennomført. En rekke studier levner ingen tvil om den negative effekten av rusmiddelbruk når det gjelder fravær, ulykker, yteevne og kvalitet på utført arbeid. Det alkoholrelaterte sykefraværet koster samfunnet milliarder hvert år. For den enkelte kan rusproblemet koste jobb, helse og familie.

  • 5 prosent har hatt fravær fra jobb grunnet alkoholbruk de siste 12 månedene.
  • 11 prosent har vært mindre effektive på jobb på grunn av drikking dagen før i løpet av de siste 12 månedene.
  • 17 prosent har drukket alkohol siste døgnet. 
  • 5 prosent har brukt beroligende og/eller sløvende legemidler de siste 48 timer.
  • 26 prosent har én-to ganger i løpet av siste 12 måneder opplevd at kollegaer har vært plagsomme på grunn av beruselse i jobbsammenheng.

 (Kilde: Folkehelseinstituttet og Akan)

Redusere stigma

«Gevinsten ligger i åpenheten» har vært slagordet til Akan siden starten i 1963, og for Ege er det dette det handler om: Å ta den nødvendige samtalen hvis man tror en ansatte har rusvansker. Det handler også om forebygging: Å snakke om hvordan man ønsker å ha det på arbeidsplassen når det gjelder rus. For rusvansker kan forekomme blant alle yrkesgrupper, på alle arbeidsplasser.

– I autorisasjonsbaserte yrker er fallhøyden særlig stor. Det kan gjøre det ekstra vanskelig for kollegaer å si fra, mener Ege.

Bioingeniøren har spurt tre avdelingsledere hva som er viktig å tenke på hvis man opplever problematisk rusmiddelbruk på arbeidsplassen.

Lisbeth Hansen, avdelingsleder Laboratoriemedisin, Universitetssykehuset Nord-Norge HF:

– Mitt beste råd til alle ledere er å sette seg inn i rusprosedyren på arbeidsplassen. Hvis man ikke har en slik prosedyre, må man snarest lage en. Den dagen man står med begge føttene oppi en russak, må man ha klare regler og tydelig ansvar, understreker Hansen.

Lisbeth Hansen. Foto: privat

Regelen på UNN er klinkende klar: Hvis en medarbeider er ruspåvirket på jobb, skal han eller hun bortvises. Nærmeste leder skal snarest mulig innkalle til et møte for å diskutere hva som gjøres fremover. Hansen minner om at rusvansker har mange nyanser: Det kan være alt fra et engangshendelse via et begynnende rusproblem til en langvarig avhengighetslidelse. Hva som skal gjøres vil variere, men i de fleste tilfeller vil det inngås en avtale om oppfølging av rusproblemet.

– Vårt mål er å beholde den ansatte i arbeid. Da må vi ta tak i rusproblemet tidligst mulig, understreker Hansen.
Derfor er hun opptatt av at både kollegaer og ledere må ha øynene åpne og tørre å tenke og melde fra om at rus kan være årsak til medarbeideres adferd.

– Jo tidligere vi klarer å se varsellampene, jo enklere er det å sette inn tiltak som gjør at vi får beholde medarbeideren på jobb.

Ser man at en ansatt ofte er borte på mandager, må man snakke om det. Hvis vi har en følelse av at ikke alt er som det skal, må vi ikke være redde for å spørre, mener Hansen.

– Formuleres det riktig, er det et uttrykk for at man bryr seg og at man ønsker et samarbeid, påpeker hun.

Mona Elin Steen, avdelingssjef blodbank og medisinsk biokjemi, Sykehuset Innlandet HF:

I 2012 fikk Sykehuset Innlandet nye prosedyrer for å håndtere rus på jobb. Sykehusets retningslinjer slår fast at det er linjeleder som skal følge opp dersom det er mistanke om eller kjent at en ansatt har rusvansker.

– Risikoen er at leder blir stående veldig alene. Dette er vanskelige saker som kan være tøffe å stå i for alle parter, mener Steen.

Mona Elin Steen. Foto: Annette Larsen

Tidligere hadde Sykehuset Innlandet en Akan-kontakt, men da sykehuset fikk nye rusrutiner, forsvant samarbeidet med Akan. Det beklager Steen.

– Som «vanlig» leder har man – heldigvis – ikke mye erfaring med å håndtere rus på jobb. Derfor tenker jeg det kan være godt å ha en ressursperson å støtte seg til hvis en slik situasjon skulle oppstå.

Når det gjelder ruspolicydokumenter, har Sykehuset Innlandet alt på stell. Det fins en overordnet rusmiddelpolitikk, prosedyrer for hva man skal gjøre dersom ansatte møter ruspåvirket på jobb og prosedyrer for rustesting av ansatte. I hvilken grad ruspolitikken er kjent, vet man ikke. Ansvaret for å informere ligger hos lederne.

Ansatte som bruker vanedannende legemidler forskrevet av lege, som sovepiller eller medisin mot angst og depresjon, skal orientere nærmeste leder, slår Sykehuset Innlandets prosedyrer fast. Så skal leder vurdere om man må gjøre tilpasninger i arbeidet. Også her er Steen usikker på om prosedyrene følges.

– Jeg har aldri opplevd at en ansatt har orientert om legemiddelbruk, sier hun.

Brit Valaas Viddal, avdelingssjef medisinsk biokjemi, Helse Møre og Romsdal HF:

– Rus på jobb er ikke det vi snakker mest om, medgir Viddal.
Selv om rus ikke er et gjennomgangstema på møter, har Helse Møre og Romsdal alle rusrelaterte dokumenter i orden. Rusprosedyrene er sendt til ansatte via kvalitetssystemet, men om de leses, vet ikke Viddal. Hun er opptatt av at alle medarbeidere må være seg sitt ansvar bevisst.

Brit Valaas Viddal. Foto: Frøy Lode Wiig.

– Vi jobber på en arbeidsplass hvor vi ikke tolerer feil. Bioingeniører er gode på avvikshåndtering, og vi blir flinkere og flinkere til å melde om ting som ikke er som de skal på laboratoriet. Rus på arbeidsplassen er et avvik, og det har ansatte plikt til å si fra om, sier hun.

At det kan være ubehagelig å si fra dersom man mistenker en kollega for et problematisk rusmiddelbruk, er avdelingslederen fullt klar over. Hun vet godt at dette er noe mange kvier seg for å gå inn i. Derfor er det fra ledelsens side viktig å bygge et arbeidsmiljø hvor det er trygt å ta opp vanskelige tema med nærmeste leder, mener hun.

Hun minner også om at sykehuset har et støtteapparat tilgjengelig, som bedriftshelsetjeneste og ansatte i HR som kan ha mer erfaring med rus på jobb enn den enkelte leder.

– Vi må huske at det fins folk som kan dette bedre enn oss og søke råd hos dem.

Følgende skyldes ikke nødvendigvis rus, men er tegn å se opp for hvis man mistenker problematisk rusbruk: 

  • Økt egenmeldt fravær, særlig i forbindelse med helg
  • Kommer for sent på jobb 
  • Flere feil og slurv i arbeidet
  • Adferdsendring 
  • Samarbeidsproblemer 
  • Tyveri fra arbeidsplassen – medikamenter, penger, alkohol 

(Kilde: Lisbeth Hansen, UNN, og Akan)

Stikkord:

Arbeidsliv, Arbeidsmiljø, Psykiske lidelser, Samfunn, Sykepleier