Det har kommet mange reaksjoner på min artikkel i Dagens Medisin, som Bioingeniøren umiddelbart fulgte opp.
Målet med artikkelen var å peke på to forhold: Ansvar for at helsepersonell får opplæring, og større og mindre grad av fravær ved opplæring som gjennomføres av leverandørene når laboratoriene tar i bruk nytt utstyr. Det siste har ført til mange kommentarer.
Oppløftende reaksjoner
Dette er ikke et angrep på noen. Jeg tar opp et forhold som mange har opplevd, som er frustrerende for leverandørene og som kan ha kjedelige følger.
Reaksjonene har alt overveiende vært oppløftende, fordi de viser ettertanke og ideer om hvordan man kan sikre at opplæring gjennomføres etter programmet. Det lover godt og samsvarer med det bildet jeg har dannet meg av bioingeniørene gjennom over 20 års arbeid med laboratorieleverandørene. De er opptatt av at saker og ting skal være på stell.
Også bioingeniører er mennesker...
Så viser det seg at også bioingeniører er mennesker og kan - i en sikkert travel hverdag - føle press fordi man er borte fra den daglige driften og går litt før, kommer litt seint, eller kanskje glemmer hele opplæringen.
Jeg er trygg på at de langt fleste som leser innlegget og kommenterer det, tenker at her må vi passe på. Vi må unngå at vi kommer i samme situasjon som var utgangspunktet for min refleksjon, saken ved OUS. Da er jeg fornøyd, for det var målet med min artikkel.
Noen få har ikke vært enig i det jeg har skrevet. Diskusjon om saken tar jeg gjerne i åpent lende, slik at vi kan diskutere erfaringer og synspunkter. Så får vi se om det er noen reell uenighet.
Les øvrige artikler om temaet:
Kjenner seg ikke igjen i beskrivelser av slurv med opplæring (Bioingeniøren)
Slurver bioingeniører med opplæring? (Bioingeniøren)
Sykehuspersonell må ikke slurve med opplæring (Dagens Medisin)
