Er det studentene som er sære? Eller er det selve opplegget som ekskluderer bioingeniørstudentene?
Bare 16 prosent av bioingeniørstudentene som svarte på en spørreundersøkelse om prosjektet TverrSam syntes det var relevant for eget studium, mens 66 prosent av de øvrige studentene syntes det.
Det kom fram i den vitenskapelige artikkelen «Bioingeniørers erfaring og utbytte av undervisning i tverrfaglig samhandling». Den viser også at 15 prosent av bioingeniørene mener tiltaket har vært nyttig i ettertid, mens 47 prosent av «de andre» mener det. Så hva har gått galt?
Lite relevante case
- Jeg tror casene som ble brukt i TverrSam er den viktigste grunnen til at bioingeniørene var heller lunkne, sier Kaja Kristine Haug (21), som var tillitsvalg for tredjeårsstudentene ved bioingeniørutdanningen i Trondheim skoleåret 2015-2016.
Da hun deltok, handlet casene om pasienter med hjerteinfarkt og slag, og det ble brukt mest tid på rehabiliteringen, noe som var nyttig spesielt for sykepleier-, fysioterapi- og ergoterapistudenter.
- Vi foreslo selvsagt analyser som kunne tas under sykehusoppholdet, men det var ikke mye mer vi kunne bidra med, sier Haug.
Hun tror bioingeniørstudentene ville vært mer entusiastiske hvis de fikk en case som for eksempel inkluderte en blodtransfusjon – eller kanskje et utbrudd av MRSA på en avdeling.
Blitt mer bevisst
Haug merket seg også at få av de andre helsefagstudentene hadde peiling på hva en bioingeniør er og gjør.
- Forhåpentligvis visste de mer etter TverrSam, sier hun.
Også hun vet mer om de andre helseprofesjonene nå, og hun er mer bevisst på at tverrfaglig samarbeid er viktig.
- Jeg ville derfor ikke unnvært TverrSam, selv om jeg tror et liknende opplegg i arbeidslivet ville vært enda mer nyttig, sier hun.
Nysgjerrige
Kari Torbergsen, høgskolelektor ved bioingeniørutdanningen i Trondheim og ansvarlig for TverrSam fram til i sommer, minner om at 70 prosent av bioingeniørstudentene som svarte anbefaler å fortsette med TverrSam.
- Min erfaring er at de er interesserte i det tverrfaglige og nysgjerrige på hva andre yrkesgrupper driver på med. De vet allerede en del om sykepleiere og fysioterapeuter, men vil lære mer om yrker som for eksempel sosionom og barnevernspedagog, sier hun.
Torbergsen er klar over at casene som blir brukt kan virke noe fjerne for bioingeniørstudenter, men hun tror likevel ikke det er aktuelt å lage nye. Bioingeniørutdanningen kom inn i TverrSam et år etter at det startet, og da var allerede casene med rollespill og videoer laget, forteller hun.
Lærer om primærhelsetjenesten
Men selv om casene ikke er så relevante, lærer bioingeniørstudentene mye om de andre yrkesgruppene. De lærer dessuten hvordan det er å jobbe i primærhelsetjenesten, og det er, ifølge Torbergsen, verdifullt – også for dem.
Torbergsen minner om at bioingeniørstudentene utgjør under 10 prosent av studentene som deltar i TverrSam. Hun mener derfor at bioingeniørutdanningen må være ydmyk og respektere at andre grupper får mer oppmerksomhet.
- Og det dreier seg tross alt bare om to dager av et treårig studium, avslutter hun.
Les også:
Bioingeniørers erfaring og utbytte av undervisning i tverrfaglig samhandling
