Av HEIDI STRAND
Fram til nå har bioingeniørenes nattevakt på Lærdal sjukehus vært ei såkalt passiv beredskapsvakt og ei forlenging av den aktive kveldsvakta. Etter klokken 23:30 blir bioingeniørene ringt etter ved behov, og får kun godtgjørelse i forholdet 1:3. Et stadig økende antall utrykninger har ført til slitasje og misnøye. Bioingeniørene fikk ikke uttelling for alle timene de var tilgjengelig for arbeidsgiver, og seksjonslederen fryktet mannefall på laben.
Hele familien på vakt
På natta har bioingeniørene 30 minutters tilkallingstid, og de som bor mer enn 30 minutter unna har måttet overnatte på sykehuset. Andre må haste hjemmefra opptil flere ganger samme natt.
- Utrykning på natt har nå blitt mer regelen enn unntaket. Det er en veldig lite familievennlig ordning når alle i hjemmet våkner av at vakttelefonen ringer, sier Kari Grøttebø.
Hun er seksjonsleder ved laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank på Lærdal sjukehus.
Ved å ta ut rapporter fra turnussystemet GAT kunne hun dokumentere at antall aktive timer om natta har økt betydelig de siste åra, og at de har hatt opptil fire utrykninger per natt. En aldrende befolkning og lange avstander med flere ferjer fører til at pasienter som skal legges inn, ofte ankommer nattestid.
- Vi måtte gjøre noe med arbeidstidsordningen før bioingeniørene fant seg andre jobber, forteller Grøttebø.
Utfordrende rekruttering
Robin-Andre Sørland er avdelingsleder for medisinsk biokjemi og blodbank i Helse Førde. Han sier at det har tatt lang tid å rekruttere bioingeniører, spesielt til sykehusene i Førde og Lærdal, de siste åra.
På Førde sentralsjukehus har de ansatt noen helsesekretærer og sykepleiere på laben, men Sørland mener det er selvbegrensende hvor mange bioingeniører en lab kan klare seg uten.
- Bioingeniørene gjør et viktig kvalitetsarbeid som ingen andre kan erstatte, og turnus går ikke rundt uten dem, sier han.
For å hjelpe på rekrutteringa har Helse Førde enkelte år tilbudt stipend til tredjeårsstudenter på bioingeniørutdanninga. Størrelsen på stipendet kan variere, og henger sammen med bindingstida.
- En student vi hadde som sommervikar i fjor, fikk tilbud om stipend. Vedkommende er ferdig utdanna til sommeren, og har bundet seg til å jobbe i Helse Førde i 12 måneder, sier Sørland.
Det er veldig lite familievennlig når alle i hjemmet våkner av at vakttelefonen ringer
I Lærdal har de lenge hatt en solid «grunnstamme» av bioingeniører, men nå har flere pensjonert seg. Da har det kommet til nye og yngre bioingeniører med barn og familieliv.
- På grunn av vaktene og alle utrykningene om natta har det vært vanskelig å få fullt belegg på stillingene, sier seksjonsleder Grøttebø.
Det håper de to lederne nå skal endre seg.
Ny ordning gir ekstra fridager
Først da seksjonsleder Grøttebø kontaktet bedriftshelsetjenesten (BHT) i Helse Førde ble det fart i sakene. Ledelsen i klinikken lytta etter hvert, og etablerte ei arbeidsgruppe med HR, BHT, klinikkledelsen og tillitsvalgte. Sammen startet de et omfattende arbeid der de ringte rundt og kartla hvilke vaktordninger tilsvarende sykehus brukte.
- Vi endte med den varianten som passet best hos oss, forteller Grøttebø.
Det blir en aktiv nattevakt der bioingeniøren blir værende på sykehuset natta gjennom, og alle timene på vakt blir godkjent i turnus. Det gir ekstra fridager.
- Vi ville ta fritida tilbake, og begrense tida borte fra hjemmet. Dette er et tiltak for å beholde de gode bioingeniørene vi allerede har, forteller Grøttebø.
Sammen med tillitsvalgte, Karianne Sanden Loftheim, og verneombud, Karen Oveland Gikling, utførte hun risikoanalyser for turnus og ny vaktordning.
ROS-analysen viste at de ikke burde tillegge nattevakta flere oppgaver enn det de har i dag. Vakta og oppgavene er som før, men nå blir bioingeniørene anerkjent for innsatsen.
Fra åtte til ni
Ei ny fast stilling som vaktgående bioingeniør er også oppretta, og rekrutteringsarbeidet er i gang.
- Til å være ei lita bygd har vi et utrolig bredt fritidstilbud her, forteller Grøttebø, og ramser opp kino, korps og kor, forlokkende natur og festivaler.
Stillingsannonsen er lenket til en YouTube-video om bygda, «This is Lærdal», og sykehuset vurderer å starte opp ei fadderordning for nyansatte og tilflyttere.
På laben rullerer bioingeniørene innom fagområdene hematologi, klinisk kjemi, PNA, koagulasjon, transfusjonsmedisin og tapping av blodgivere.
- Jeg tror mindre sykehus i Distrikts-Norge kan tilby en mer variert arbeidshverdag enn de større sykehusene, forteller Grøttebø.
Seksjonslederen synes den nye stillinga passer godt for nyutdanna, for her får bioingeniørene brukt store deler av utdanninga si.
Oppstart i mai uansett
Når ny turnus settes opp fra 13. mai, er det med den nye arbeidstidsordningen. Den starter opp uavhengig av om de får ansatt den niende bioingeniøren eller ikke.
- Får vi ingen kvalifiserte søkere må vi bare kjøre inn vakta og gjøre det beste ut av det, sier Grøttebø.
- Men, avslører hun, - vi har fått en søker. Og det er en god søker.
