Av Heidi Strand
6. november i fjor sendte Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet forslaget ut på høring. Begrunnelsene er ønske om lik tilgang til NIPT (non invasive prenatal test) for gravide over hele landet, og at man ønsker å forhindre at offentlig ansatte som jobber med NIPT hopper over til det private arbeidsmarkedet.
Nå er høringens tidsfrist utløpt, og høringssvarene vitner om blandet mottakelse. De som stiller seg positive er sykehus som skriver at de mister ansatte som jobber med NIPT (ultralydjordmødre) over til det private arbeidsmarkedet, og steder i landet der tilgangen til testen er svært begrensa. Men motargumentene er mange.
Flere falske positive svar
I dag kan alle ta trisomitesten hos private helseaktører mot egenbetaling på litt under 10 000 kroner. Men i det offentlige helsevesenet kan kun gravide over 35 år, samt gravide under 35 år med medisinske indikasjoner, få utført testen. Årsaken til begrensningen er at forekomsten av trisomi hos unge er lavere. Det kan derfor stilles spørsmål ved hvilken nytteverdi det ligger i å teste denne gruppen. Flere høringssvar peker på dette, deriblant det fra Bioteknologirådet.
«…om flere yngre velger å teste seg, vil antallet falske positive svar øke. Dette vil medføre flere invasive undersøkinger, og unødig bekymring og uro for flere gravide.»
Det kan stilles spørsmålstegn ved hvilken nytte det er å teste en gruppe med lav prevalens.
Et annet spørsmål er om det å tilby testingen i offentlig sykehus kan, som Bioteknologirådet skriver, misforståes som en anbefaling om å teste? Det kan føre til at flere tester seg, og reduserer ikke overflødige undersøkelser og behandlinger. Tvert imot vil antallet prøvetakinger og analyser på laboratoriet øke, og oppfølgingsundersøkelser i form av morkakeprøver og fostervannsprøver vil også belaste et allerede presset helsevesen.
Bekymringsmelding fra Kreftforeningen
Kreftforeningen etterlyser bedre konsekvenstenkning, og har formulert høringssvaret sitt som en bekymringsmelding.
«Kreftforeningen vil på det sterkeste anbefale at man gjør en grundig utredning, og har en tett dialog med alle relevante interessenter før man gjør endringer som kan rokke ved prinsippene for hvordan vi finansierer helsetjenester i Norge.»
Hvis forslaget iverksettes, ser de for seg at veien er kort til å kunne innføre tilsvarende ordninger for kreftpasienter.
Legeforeningen er enig, og skriver at dette er en prinsipiell endring som kan føre til store konsekvenser for flere pasientgrupper. For eksempel vil man kunne se for seg at pasienter kan kjøpe seg behandling i offentlige sykehus med legemidler som er avvist av Beslutningsforum grunnet pris. Da er veien kort til et større klasseskille i helsevesenet.
Kan iverksettes 1. juli
Høringsfristen gikk ut 30. januar i år, og planen var at tilbudet skulle tre i kraft allerede fra 1. juli. Fordi forslaget fra regjeringen kommer som en endring i pasientbetalingsforskriften, trenger det verken utredning eller vedtak i Stortinget før det eventuelt innføres.
