Og flere skal det bli, lover Elisabeth Ersvær, førsteamanuensis ved bioingeniørutdanningen. På sikt håper hun at skolen skal kunne tilby bachelorprosjekter hvor studenter fra både bioingeniørfag, idrett, fysioterapi, ergoterapi og radiografi går sammen om å utforske fysiologiske og biokjemiske problemstillinger.
Jakter på biomarkører
Det er studiestart ved Høgskolen i Bergen (HiB). Ferskinger og faddere farter rundt i gangene, travelt opptatt med bli kjent-aktiviteter.
Ersvær tar imot Bioingeniøren i kaffebaren ved inngangspartiet, sammen med tidligere student Christine Morken. Hun skrev tverrfaglig bachelor i vår, og er nå bioingeniør ved Haukeland universitetssykehus. De er begge ivrige ambassadører for tverrfaglig samarbeid og læring.
Høgskolebygget på Kronstad er nytt og stort. Og nettopp denne bygningen har sin del av æren for at det tverrfaglige samarbeidet kom i gang. Da ulike fagområder ble samlet under samme tak, fant ansatte med felles forskningsinteresser sammen på tvers av avdelinger, institutter og seksjoner. Et miljø som forsker på trening og restitusjon vokste frem. Bioingeniørutdanningens medlemmer i forskergruppen jakter blant annet på nye potensielle biomarkører.
- Trening gir helsegevinst. For syke mennesker kan riktig trening være medisin. Men trening kan også forårsake skade. Å finne en gullstandard for biologiske markører for «god» og «dårlig» trening, er ett av målene våre, forklarer Ersvær.
Oppdrag fra Olympiatoppen
Hjelper det å drikke kaffe før en hard styrketreningsøkt? Det er én av problemstillingene studentene har fått bryne seg på i bacheloroppgaver.
Svaret på spørsmålet ble nei, kan Ersvær fortelle. Studentene fant ingen effekt på treningsytelse, sammenlignet med placebo. Andre har funnet effekt ved kondisjonstrening. Kanskje kunne resultatene blitt annerledes hvis utøverne hadde fått enda høyere koffeindose?
Bachelorprosjektet som Morken gjorde sammen med bioingeniørkollega Emilie Strandenes og en idrettsstudent, hadde et annet tema. Problemstillingen ble brakt på banen av Olympiatoppen: Kan måling av kapillær glukose erstatte måling av kapillær laktat i visse sammenhenger?
Det dreier seg om optimalisering av treningsutbytte, vurdering av treningseffekt og jakten på utøverens terskelfart. Blodprøver tatt under hard intervalltrening gir verdifull informasjon. Kanskje mest aktuelt for toppidrettsutøvere, men også interessant for ambisiøse mosjonister, mener Morken.
- Når man løper i terskelfart er laktatmengden i balanse. Kroppen produserer akkurat like mye laktat som den greier å fjerne, forklarer hun.
Ligger du under terskelen, er intensiteten for lav. Ligger du over, stivner du. Problemet er at man har erfart at laktat synker mot slutten av lange treningsøkter, selv om utøveren ser ut til å jobbe på terskelnivå. Laktatmålinger blir dermed upålitelige utover i økten.
HiB-studentene lot en gruppe godt trente forsøkspersoner løpe på tredemølle og tok prøver for å se om glukose kunne brukes som markør i stedet for laktat. Resultatene ga ikke grunnlag for en entydig konklusjon, med det vil bli jobbet videre med problemstillingen.
Pulsklokker og kvalitetssikring
I disse tverrfaglige bachelorprosjektene bidrar bioingeniørene med sin kunnskap om biokjemi, prøvetaking og analyser. Idrettsstudentene har blant annet kompetanse innen fysiologi, design av treningsstudier og måling av oksygenopptak.
Men hva synes Morken hun faglig sett fikk ut av en såpass utradisjonell bioingeniørbachelor? Trolig mer enn ved en tradisjonell oppgave rettet mot sykehus, mener hun.
Tverrprofesjonell samarbeidslæring står på planen for alle bioingeniørstudentene både på førsteåret og tredjeåret. Alle helse- og sosialfagstudentene har felles undervisning i kommunikasjon, etikk, tverrfaglig samarbeid og konflikthåndtering. Dermed har Morken hatt prosjekter både med andre helsefagstudenter og med en student fra idrettsfag i løpet av tiden på høgskolen. Hun synes det tverrfaglige samarbeidet fikk en ekstra dimensjon i bachelorprosjektet. Helsefagene har en del felles språk og referanserammer. Når studenter fra idrett og bioingeniør skal jobbe sammen, må de forklare hverandre sitt fagfelt fra et helt grunnleggende nivå.
- Vi visste ingenting om hverandre og var veldig ulike i begynnelsen, sier Morken.
Men gjensidig faglig nysgjerrighet og god kjemi i gruppen gjorde at studentene etter hvert ble svært samkjørte. Nå går bioingeniørene med pulsklokke og idrettsmiljøet har fått en grundig innføring i preanalyse og kvalitetssikring. Bioingeniørstudentene kjørte kontroller på idrettslaboratoriets analyseapparat og sørget for å skifte ut deler i tråd med anbefalt vedlikeholdsprosedyre.
- Vi brukte både bioingeniørutdanningens klinisk kjemi-instrument, en ABX Pentra og idrettsfags Biosen til å analysere prøvene. Sistnevnte er et apparat for glukose- og laktatmåling. Det var overraskende liten forskjell på resultatene, sier Morken.
Lærer av å lære andre
- Jeg mener at studentene får et større læringspotensiale når de jobber tverrfaglig enn når de kun samarbeider med andre fra samme fag, sier Ersvær.
I slike samarbeidsprosjekter må man også kunne formidle sitt eget fag til utenforstående. Det krever god forståelse av eget fagfelt og innebærer nyttig læring.
Det tverrfaglige samarbeidet strekker seg imidlertid ikke helt frem til levering og bedømmelse av ferdig bacheloroppgave. Studentene kan, som Morken og hennes samarbeidspartnere, velge å bistå hverandre også under skriveprosessen. Men studenter fra ulike fagfelt får ikke levere felles oppgave. Årsaken er at sensuren kan bli komplisert å gjennomføre hvis studenter fra flere fagområder skriver sammen.
Ersvær håper imidlertid at det vil bli åpnet for unntak på dette området i fremtiden.
Kvinner som løfter
Det er tema for det neste tverrfaglige forskningsprosjektet ved høgskolen. Mer presist dreier det seg om forskning på hva som skjer i kroppen hos både unge og eldre kvinner som trener styrke.
Ersvær forteller om planer om analyser av mikro-RNA og muskelskademarkører, MR-undersøkelser og muskelbiopsier.
Andre aktuelle prosjekter er samarbeid med fysioterapi om forskning på biomarkører ved behandling av akillessenebetennelse og videreføringen av et stort forskningsarbeid på restitusjon hos syklister.
Det kan bli et givende forskningsår – også for eventuelle bachelorstudenter som skal i ilden til våren.
Tverrprofesjonell læring handler om å løfte blikket og se at man er en del av et stort system.
Det sier Turid Aarhus Braseth, høgskolelektor ved bioingeniørutdanningen i Bergen. Hun er emneansvarlig for bioingeniørstudentenes undervisning i etikk og kommunikasjon. I både første og femte semester har bioingeniørstudentene undervisning sammen med de andre helsefagstudentene ved høgskolen. De jobber i tverrfaglige grupper og må lage felles presentasjoner.
Høgskolen har hatt slik undervisning siden slutten av 1990-tallet. Etter Samhandlingsreformen opplever Braseth at forståelsen for viktigheten av læring på tvers av profesjonsgrenser har økt.
Samhandling krever kunnskap
I originalartikkelen «Bioingeniørers erfaring og utbytte av undervisning i tverrfaglig samhandling» i Bioingeniøren nr. 7, 2016, konkluderes det med at studenter fra bioingeniørutdanningen i Trondheim er mindre fornøyd med den faglige relevansen av denne undervisningen enn deltakere fra andre profesjoner. Forfatterne drøfter om dette kan ha sammenheng med hvordan bioingeniørene oppfatter sin rolle i helsetjenesten.
Braseth mener at det ikke er noen motsetning mellom det å fordype seg i eget fagfelt, og å åpne laboratoriedøren mot omverdenen og bli kjent med andre profesjoner. Yrkesgruppene betrakter pasienten og helsetjenesten gjennom ulike faglige «briller». Samhandling krever kunnskap om ulike profesjoners perspektiv.
Braseth forteller at man ved høgskolen jobber for å få til tverrprofesjonell samarbeidslæring mellom bioingeniør- og sykepleierstudenter i praksis i sjette semester. Et annet mål er å inkludere bioingeniørstudenter i tverrfaglig samarbeidslæring i kommunale helseinstitusjoner. Dette tilbudet om tverrfaglig praksis for helseprofesjonsstudenter gis gjennom TVEPS – Senter for tverrprofesjonell samarbeidslæring ved Universitetet i Bergen.
Vanlig med tverrprofesjonelle elementer i utdanningen
Bioingeniørstudentene ved Universitetet i Tromsø tar felleskurset for Helsefakultetet i første semester. NTNU Trondheim har TverrSam (se «Bioingeniørers erfaring og utbytte av undervisning i tverrfaglig samhandling») og NTNU Ålesund har tverrprofesjonell samarbeidslæring mellom bioingeniører og sykepleiere på studieplanen. Høgskolene i Østfold og Oslo og Akershus har også tverrfaglige elementer i bioingeniørutdanningen.
Universitetet i Agders bioingeniørstudenter har hatt felles undervisning med sykepleierstudiet, men det ble det slutt på. Ifølge Vigdis Landsverk ved bioingeniørutdanningen legger man vekt på å gi studentene tverrprofesjonell læring i praksisperiodene.
