- Skolene har mye bedre utstyr nå enn da kravet om 20 studiepoeng ekstern praksis ble en del av rammeplanen.
Studentene kan i dag få avansert ferdighetstrening på skolen, sier Irene Nygård, utdanningsleder for bioingeniørutdanningen i Bergen.
Hun har vært med på å utforme det såkalte «Praksisprosjektet» (se rammetekst) som ble presentert under årets lederdager. Sammen med resten av arbeidsgruppa som tok for seg bioingeniørutdanningene, har hun åpnet opp for at kravet til ekstern praksis kan senkes fra 20 til 15 studiepoeng.
- Jeg tror ikke kvaliteten på praksisen totalt sett trenger å bli dårligere, men det blir viktig å definere hva studentene bare kan lære eksternt. For eksempel kommunikasjon og samhandling i ekte yrkesrelevante situasjoner, sier Nygård.
Hun minner om at formålet med praksisstudiene er at studentene skal kunne trene på reelle arbeidssituasjoner, og at praksisen dermed skal forberede dem best mulig til yrket.
En flaskehals
Praksisprosjektet ble gjennomført av Helsedirektoratet i perioden 2014 – 2015, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og rapporten «Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning» ble levert departementet i april i år. Formålet har vært å heve kvaliteten og sikre relevansen i den eksterne praksisen til helse- og sosialfagsstudentene.
I forbindelse med prosjektet ble det opprettet arbeidsgrupper for alle de 19 helseprofesjonene. «Bioingeniørgruppa» var en av få som i sin rapport anbefalte kortere praksisperiode. Gruppa hadde medlemmer både fra utdanningene og praksisfeltet, samt en student.
- Det er ikke noe mål i seg selv å korte ned den eksterne praksisen, men deltakerne i arbeidsgruppen fra praksisfeltet var tydelige på at de i en travel hverdag ikke klarer å ta imot flere studenter. De ser heller at det blir færre. Den eksterne praksisen er dessuten blitt en flaskehals for utdanningene, sier Nygård.
Praksis i primærhelsetjenesten
Det var Bente Skulstad fra Helsedirektoratet som presenterte rapporten på lederdagene. Hun var leder for prosjektets styringsgruppe.
Også hun minner om at det er store forskjeller på kvaliteten ved ulike praksissteder, og at god kvalitet er like viktig som mengden på praksisen. Utdanningene bør dessuten ta i bruk nye arenaer når de skal sende studentene ut i verden.
- For eksempel kan bioingeniørutdanningene i større grad benytte primærhelsetjenesten og private laboratorier som praksisarenaer, mener hun.
Formell veilederkompetanse
I prosjektrapporten er det listet opp åtte krav som direktoratet mener må oppfylles (se ramme). Skulstad trekker fram økt veilederkompetanse som spesielt viktig.
- Vi har foreslått krav om formell veilederkompetanse på 10 studiepoeng. Skal praksisdelen av utdanningene få høyere status, må også veiledning kunne bli en karrierevei, sier hun.
Hun er klar over at studentene har kontakt med mange bioingeniører når de er i praksis, og at det kanskje er urealistisk at alle tar veilederutdanning – i hvert fall på kort sikt.
- Jeg tror likevel det er viktig å ha et så pass høyt mål å strekke seg etter, mener hun.
Også Nygård ønsker flere veiledere med formell utdanning.
- Jeg mener ikke at alle som er i kontakt med studenter skal ha ti studiepoeng, men alle laboratorier som har studenter bør ha minst én med veilederkompetanse som kan fungere som ressursperson for de andre veilderene, sier hun.
Hva skjer så?
Rapporten ble overlevert i april, og den ligger nå i Kunnskapsdepartementet til behandling. Avdelingsdirektør Fredrik Dalen Tennøe sier i en e-post til Bioingeniøren:
«Rapporten har mange tiltak og det varierer hvem som skal følge opp og hvordan de kan følges opp. Den vil være en del av grunnlaget for stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning og arbeidet med nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanningene. Tiltak som har budsjettkonsekvenser må vurderes i de årlige budsjettprosessene.
Les hva NITO studentene mener om "praksisprosjektet": - En falitterklæring!
Les hele "Praksisrapporten"
Les rapporten fra Arbeidsgruppe for Bioingeniørutdanningen
