Av HEIDI STRAND
Studien har undersøkt over 1700 pasienter i Sverige og USA, og er et samarbeid mellom Lunds universitet og Washington University School of Medicine.
– Vi så at blodprøven var like bra som CSF til å identifisere personer med amyloid i hjernen, og faktisk enda bedre til å oppdage de som også hadde opphopning av tau, sier Oskar Hansson, professor i nevrologi ved Lunds universitet i Sverige, til forskning.se.
Proteinet tau påvirker nervecellenes funksjon, og er mest assosiert med nervecelledød og symptomer på Alzheimer. Når proteinet beta-amyloid folder seg feil, klumper de seg sammen og danner amyloide plakk mellom cellene i hjernen. Begge er viktige biomarkører man ser på ved diagnostisering av Alzheimer.
Treffsikker blodprøve
I tillegg til måling av proteinene tau og amyloid i CSF, er dagens metode for diagnostisering av sykdommen billedtaking av hjernen med PET, ofte i kombinasjon med CT eller MR.
I studien så forskerne at for pasienter med hukommelsesproblemer hadde blodprøven en treffsikkerhet på 90-95 prosent når det kom til å forutsi om en avvikende amyloid-opphopning i hjernen kan påvises med bildediagnostikk. For tau var resultatene bedre når de målte tau i blod framfor CSF.
I løpet av kort tid blir blodprøven tilgjengelig i USA, og Hansson håper Sverige kan ta den i bruk innen utgangen av 2024.
Enklere diagnostisering
En blodprøve er en mindre invasiv undersøkelse, og bruk av dette framfor gjeldende metoder kan føre til at flere mennesker med kognitive symptomer kan få stilt riktig diagnose fortere og enklere enn før.
Det kan bli spesielt viktig hvis man kan tilby sykdomsbremsende medisiner som bør inntas på et tidlig stadium. Akkurat nå er det lecanemab og donanemab som det knyttes håp til. Immunterapien lecanemab er et monoklonalt antistoff mot beta-amyloid, som allerede er godkjent i USA, Kina og Japan. EU vil avgjøre om de godkjenner antistoffet i mai – juni.
Kilde: forskning.se
